Skribenter
95 110
redigeringer
(→Fradelte eiendommer: lenke) |
(→Skanse) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}} | {{thumb|Blaker skanse kommandantboligen 2.JPG|Kommandantboligen på Blaker skanse.|Chris Nyborg (2014)}} | ||
{{thumb|Grund-Riss over Blakier - no-nb krt 00488.jpg|Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.}} | {{thumb|Grund-Riss over Blakier - no-nb krt 00488.jpg|Grunnriss over skansen, tegna av Eckleff i 1752.}} | ||
{{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|Christian Frederik Michelet var inspeksjonsoffiser på skansen i åra 1821-1841.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Christian Frederik Michelet.jpg|[[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] var inspeksjonsoffiser på skansen i åra 1821-1841.|[[Oslo Museum]]}} | ||
{{thumb|Andreas Samuel Kreutz.jpg|Andreas Samuel Kreutz var inspeksjonsoffiser etter Michelet.|[[Wilhelm Duperre Hamilton]].}} | {{thumb|Andreas Samuel Kreutz.jpg|[[Andreas Samuel Kreutz]] var inspeksjonsoffiser etter Michelet.|[[Wilhelm Duperre Hamilton]].}} | ||
{{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}} | {{thumb|Blaker skanse minnesmerke 1940-1945.JPG|Minnesmerke over falne elever ved [[Statens Husflidsskole]] 1940-1945.|Chris Nyborg (2014)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt [[Statens Husflidsskole]], senere [[Høgskolen i Akershus]], til her. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Blaker skanse]]''' (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av [[Glomma]] i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]], anlagt [[1683]]. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]]. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt [[Statens Husflidsskole]], senere [[Høgskolen i Akershus]], til her. </onlyinclude> | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
<onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma. | <onlyinclude>Blaker skanse ble anlagt i [[1683]], etter at [[Christian V]] hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant [[Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, [[Enebakk]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Blaker]], [[Sørum]] og [[Nes på Romerike|Nes]], ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av [[Glommalinja]]. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte [[Blakersund]], som var et viktig fergested over Glomma.</onlyinclude> Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma. | ||
Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]]. | Første gang skansen ble testet i krig, var i desember [[1718]]. [[Den store nordiske krigen]] var på veg inn i sluttfasen, og [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge ved [[det andre Norgesfelttoget]]. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst [[Andreas August Prætorius]], hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på [[Fredriksten festning]]. | ||
Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse. | Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra [[Basmo festning]], som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse. | ||
Linje 47: | Linje 47: | ||
Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der. | Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der. | ||
En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]]. | En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]] (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i [[Aurskog herred]] i åra 1837-1839.<ref>Lillevold 1968, side 332.</ref> Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem [[Carl Johan Michelet]]. | ||
=== Inspeksjonsoffiserer === | === Inspeksjonsoffiserer === |