Bleiker (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»)
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Bleiker
| navn          = Bleiker
| bilde        =  
| bilde        = Nedre Bleiker gård.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Nedre Bleiker{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2020}}
| altnavn      = Bleika
| altnavn      = Bleika
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Asker sokn|Asker]]
| sokn          = [[Asker sokn|Asker]]
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 54 og 55
| gnr          = 54 og 55
| bnr          =  
| bnr          =  
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          =  
| type          = [[Matrikkelgård]]er
| gateadr      =  
| gateadr      =  
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Bleiker (navnegård i Asker)|Bleiker]] er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. I [[middelalderen]] var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gravrøyser er registrert. Det var to Bleikergårder også i middelalderen. Opprinnelig var [[Øvre Bleiker (Asker gnr 54)|Øvre Bleiker]] noe større enn [[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)|Nedre]]; begge var blant de 15 beste gårdene i bygda ved registreringen i 1647. Bleikergårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Leangen (gård i Asker)|Leangen]], de hadde kvern, sag og stampe i [[Bleikerelva]] og kalkovn innerst i Leangbukta (bukt i Asker)|]].
'''[[Bleiker (navnegård i Asker)|Bleiker]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. I [[middelalderen]] var navnet Bleika og kan henspille på den kalkholdige, lyse fjellgrunnen. På Bleiker er det funnet steinøks og pilspiss av jern. To sikre gravrøyser er registrert. Det var to Bleikergårder også i middelalderen. Opprinnelig var [[Øvre Bleiker (Asker gnr 54)|Øvre Bleiker]] noe større enn [[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)|Nedre]]; begge var blant de 15 beste gårdene i bygda ved registreringen i 1647. Bleikergårdene hadde eierandel i saltkokeri på [[Leangen (gård i Asker)|Leangen]], de hadde kvern, sag og stampe i [[Bleikerelva]] og kalkovn innerst i [[Leangbukta (bukt i Asker)|Leangbukta]].


== Øvre Bleiker ==
== Øvre Bleiker ==
Linje 60: Linje 60:
== Nedre Bleiker ==
== Nedre Bleiker ==


[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen Bjørn Mortensen overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall, kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.
[[Nedre Bleiker (Asker gnr 55)|Nedre Bleiker]] er et tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 55 med adresse [[Bleikerveien (Asker)|Bleikerveien]] 70. Gården ble adelsgods i middelalderen, og [[Nesøygodset]] var eier i 1647. Brukeren het Jørgen. Gården kom i bondeeie i 1690 da Nils Christensøn kjøpte den. Han var bondelensmann i Asker til sin død i 1709. I 1754 ble Nedre Bleiker delt i to bruk, men samlet igjen i 1792. Hans Olsen fra Bølstad i Røyken kjøpte gården i 1813. Han og sønnen Andreas Hansen utvidet gården betraktelig da de kjøpte Bleikerhaugen (Øvre Bleiker) som de slo sammen med Nedre Bleiker. Dette arealet omfattet bl.a. hele strekningen fra Leikvoll, ned Langenga til Hvile. I 1902 kjøpte Rudolf Mortensen gården som han utvidet ytterligere ved nydyrking. Han hadde sterkt samfunnsengasjement som varaordfører, statsråd og styreleder i [[Norges Bank]]. Sønnen [[Bjørn Mortensen]] overtok gården i 1934. Han skilte ut en tomt på 58 dekar i 1942 hvor Vidkun Quisling bygde sitt landsted [[Ørneredet (Asker)|Ørneredet]], nå [[Leangkollen hotell]]. Gården ble fullstendig utparsellert i årene 1960–80 til boliger, Bleiker videregående skole (1979) og idrettsanlegg med ishall ([[Askerhallen]]), kunstisbane, tennishall, svømmehall og idrettshall. Gårdstunet eksisterer fortsatt og har en meget gammel hovedbygning.


I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.
I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 3 hester, 12 storfe, 12 småfe. 1939: 422 dekar dyrket jord, 5 hester, 44 storfe, 6 griser.
Linje 67: Linje 67:


Under Nedre Bleiker lå plassene: [[Lia under Nedre Bleiker|Lia]] (første gang registrert 1735), [[Holtet under Nedre Bleiker|Holtet]] (1792), [[Bleikerhagen under Nedre Bleiker|Bleikerhagen]] (1762), [[Rønningen under Nedre Bleiker|Rønningen]] (1825), [[Bruregrinda under Nedre Bleiker|Bruregrinda]] (1835), [[Bråten under Nedre Bleiker|Bråten]] (1865) og [[Steinstua under Nedre Bleiker|Steinstua]] (1865).
Under Nedre Bleiker lå plassene: [[Lia under Nedre Bleiker|Lia]] (første gang registrert 1735), [[Holtet under Nedre Bleiker|Holtet]] (1792), [[Bleikerhagen under Nedre Bleiker|Bleikerhagen]] (1762), [[Rønningen under Nedre Bleiker|Rønningen]] (1825), [[Bruregrinda under Nedre Bleiker|Bruregrinda]] (1835), [[Bråten under Nedre Bleiker|Bråten]] (1865) og [[Steinstua under Nedre Bleiker|Steinstua]] (1865).
== Videre lesing ==
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 273-285.


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}