Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Blikkenslagerne i Totens fogderi (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. okt. 2017 kl. 11:58
, 25. okt. 2017→Blikkenslagere på Toten
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Bygdene på vestsida av [[Mjøsa]] har en lang tradisjon med håndverk av forskjellige slag, også metallhåndverk. I annen halvdel av 1800-tallet skrev amtmannen i [[Christians]] amt i sin beretning om økonomien at: «Blikkenslagerhåndverket har en overordentlig stor utbredelse i hele Totens Fogderi, således at sågodtsom det hele land derfra forsynes med en vesentlig del af det nødvendige bliktøi.» | Bygdene på vestsida av [[Mjøsa]] har en lang tradisjon med håndverk av forskjellige slag, også metallhåndverk. I annen halvdel av 1800-tallet skrev amtmannen i [[Christians]] amt i sin beretning om økonomien at: «Blikkenslagerhåndverket har en overordentlig stor utbredelse i hele Totens Fogderi, således at sågodtsom det hele land derfra forsynes med en vesentlig del af det nødvendige bliktøi.» | ||
Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen | Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket. | ||
Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren (Gjøvik)|Velgeren]]'' i [[Gjøvik]] en melding fra Grundsetmarken om at handelen var gått ned, men at det fremdeles var fem forretninger med til sammen ti mann som solgte blikktøy. De var alle fra Vardal og Vestre Toten. Enkelte handlende dro så langt som til [[Lofoten]] og fikk solgt mye varer til deltakerne under [[Lofotfisket]]. | Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren (Gjøvik)|Velgeren]]'' i [[Gjøvik]] en melding fra Grundsetmarken om at handelen var gått ned, men at det fremdeles var fem forretninger med til sammen ti mann som solgte blikktøy. De var alle fra Vardal og Vestre Toten. Enkelte handlende dro så langt som til [[Lofoten]] og fikk solgt mye varer til deltakerne under [[Lofotfisket]]. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Slike bedrifter var det flere av i disse bygdene. Et av verkstedene er bevart på [[Eiktunet museum]] i Gjøvik (som i dag er en del av [[Mjøsmuseet]]): Ringstads blikkenslagerverksted fra Vardal. Hus og verktøy ble flyttet til museet i 1967 på initiativ av Ole Ringstad, som var tredje generasjon i blikkenslagerfamilien. Ole Ringstad var svært historisk interessert og var med som en av grunnleggerne av Eiktunet museum i 1954. | Slike bedrifter var det flere av i disse bygdene. Et av verkstedene er bevart på [[Eiktunet museum]] i Gjøvik (som i dag er en del av [[Mjøsmuseet]]): Ringstads blikkenslagerverksted fra Vardal. Hus og verktøy ble flyttet til museet i 1967 på initiativ av Ole Ringstad, som var tredje generasjon i blikkenslagerfamilien. Ole Ringstad var svært historisk interessert og var med som en av grunnleggerne av Eiktunet museum i 1954. | ||
«Blekkskrammel» ble det mye av. Hvis tinnet på blikktøyet ble utsatt for slitasje og fuktighet, rustet det lett. Gammelt blikktøy ble ofte kastet på røysa, og det er relativt få produkter bevart på museene. Blankt kobbertøy har hatt høyere status. Etter hvert ble mange av de vanlige gjenstandene i husholdningen erstattet med industrielt produserte ting i stål, glass eller plast. | «Blekkskrammel» ble det mye av. Hvis tinnet på blikktøyet ble utsatt for slitasje og fuktighet, rustet det lett. Gammelt blikktøy ble ofte kastet på røysa, og det er relativt få produkter bevart på museene. Blankt kobbertøy har hatt høyere status. Etter hvert ble mange av de vanlige gjenstandene i husholdningen erstattet med industrielt produserte ting i stål, glass eller plast. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||