Veiledere, Administratorer
172 992
redigeringer
Blikkenslagerne i Totens fogderi (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. des. 2017 kl. 12:30
, 7. des. 2017→Blikkenslagere på Toten
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket. | Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket. | ||
Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren ( | Fram til 1900-tallet var de faste markedene vesentlige omsetningssteder for blikktøyet. De fleste av disse markedene ble holdt om vinteren. Da var det mindre aktivitet i jordbruket og lettere å frakte tunge ting på sledeføre. Vi vet at blikkhandlere fra Vardal, Biri og [[Vestre Toten]] var på markedene i [[Røros]], på [[Grundsetmartn|Grundset]] (Elverum), i [[Kristiania]], i [[Drammen]] og på [[Kongsberg]]. Så seint som i mars 1929 hadde avisen ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]'' i [[Gjøvik]] en melding fra Grundsetmarken om at handelen var gått ned, men at det fremdeles var fem forretninger med til sammen ti mann som solgte blikktøy. De var alle fra Vardal og Vestre Toten. Enkelte handlende dro så langt som til [[Lofoten]] og fikk solgt mye varer til deltakerne under [[Lofotfisket]]. | ||
Et marked som ble holdt om sommeren var St. Hans-markedet i Trondheim, dit dro blant annet representantene for et stort verksted i Vardal, «[[Kristian Nyjordet|K. Nyjordet, Raufoss]]». De hadde pakket flere hundre produkter i kasser og fikk det fraktet på toget. Det var 7–8 mann på verkstedet og i tillegg var det 10–12 enkeltpersoner rundt i bygda som produserte hjemme hos seg selv og leverte til salg. | Et marked som ble holdt om sommeren var St. Hans-markedet i Trondheim, dit dro blant annet representantene for et stort verksted i Vardal, «[[Kristian Nyjordet|K. Nyjordet, Raufoss]]». De hadde pakket flere hundre produkter i kasser og fikk det fraktet på toget. Det var 7–8 mann på verkstedet og i tillegg var det 10–12 enkeltpersoner rundt i bygda som produserte hjemme hos seg selv og leverte til salg. | ||