Blikkenslagerne i Totens fogderi: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Utvider ingressen) |
|||
Linje 14: | Linje 14: | ||
== Blikkenslagere på Toten == | == Blikkenslagere på Toten == | ||
Bygdene på vestsida av [[Mjøsa]] har en lang tradisjon med håndverk av forskjellige slag, også metallhåndverk. I annen halvdel av 1800-tallet skrev amtmannen i [[Christians]] | Bygdene på vestsida av [[Mjøsa]] har en lang tradisjon med håndverk av forskjellige slag, også metallhåndverk. I annen halvdel av 1800-tallet skrev amtmannen i [[Christians amt]] i sin beretning om økonomien at: «Blikkenslagerhåndverket har en overordentlig stor utbredelse i hele Totens Fogderi, således at sågodtsom det hele land derfra forsynes med en vesentlig del af det nødvendige bliktøi.» | ||
Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket. | Det var altså et stort antall blikkenslagere her, og i tillegg kom en hel del «handelskarle» – mer eller mindre profesjonelle handlende – som omsatte produktene hvis ikke blikkenslageren gjorde det selv. Ved [[Folketellingen 1891|folketellingen i 1891]] ble det registrert 120 personer som hadde blikkenslagerhåndverket som yrke eller biyrke, gjerne ved siden av gårdsdrift eller [[husmannsplass]]. Dette gjelder kommunene Biri, Vardal og Vestre Toten. Det kan ha vært enda flere som har drevet med dette yrket i tiden mellom folketellingene, og slutten av 1800-tallet var høydepunktet for håndverket. |