Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
korr.
(korr.) |
|||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]]''' var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]]. | '''[[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]]''' i nåværende [[Oslo kommune]] var en stor gård som ble delt i [[middelalderen]]. | ||
Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]] | Navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i «det blinde». Gården var delt i middelalderen og rundt 1580 var én del som hadde vært klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], kommet under [[Akershus slott]] som følge av [[reformasjonen]]. Den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, falt de tilbake til Kronen, som solgte i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp, etter at [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] i 1666 hadde blitt solgt til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]] | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Neste eier etter Wittrop ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Karen Toller|Karen]] og [[Anne Cathrine Toller|Anne Cathrine]] hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46. | Neste eier etter Wittrop ble enken etter [[Niels Toller den yngre]], [[Kirsten Andersdatter Tønsberg]] (1637–1701), og ved hennes død arvet deres to døtre [[Karen Toller|Karen]] og [[Anne Cathrine Toller|Anne Cathrine]] hvor sin gård, og de to gårdene fikk hvert sitt matrikkelnummer, gnr. 44 og 46. | ||
== | == Øvre Blindern gnr. 44/1 == | ||
{{thumb| | {{thumb|Blindern øvre hovedhus.jpg|Hovedhuset lå der dagens [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] går og dagens nr. 37 til denne. Revet i 1960-årene for utbygging av området til [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1940}} | ||
{{utdypende artikkel| | {{utdypende artikkel|Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)}} | ||
Øvre Blindern, også omtalt som Nordre Blindern, gnr 44/1 hadde hovedbøle i [[Blindernveien]] 31/37. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Anne Cathrine Toller]] og hennes mann [[Hans Ernst von Tritzschler]], etter Tritzschlers død, oberst [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748), som i 1745 solgte gården til Karen Paulsdatter fra [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]. | |||
Etter flere eiere, ble den solgt i 1789 til [[Halvor Blinderen]] på Nedre Blindern. Etter hans død i 1804 var den i hans etterslekts eie til den ble revet 1961 på grunn av utbyggingen av [[Universitetet i Oslo]]s bygninger på [[Blindern (strøk)|Blindern]] på gårdens grunn. Drengestua sto til 1998 da den ble revet i forbindelse med byggingen av det nye [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]] (Georg Sverdups hus) med adresse [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39. | |||
I dag står [[Villa Eika]] fra rundt 1890, adresse [[Problemveien (Oslo)|Problemveien]] 5 og Damstua fra rundt 1800, adresse [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 8/8B som de gjenstående deler av det tidligere gårdstunet. | |||
== Tangen skogstykke == | == Tangen skogstykke gnr. 45 == | ||
{{utdypende artikkel|Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)}} | {{utdypende artikkel|Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)}} | ||
[[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern. | [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] ble ved skjøte av 28. mai 1666 solgt ut fra [[krongods]] og skilt ut som en egen eiendom til [[Niels Toller den yngre]] og lagmann [[Wittiken Gundersen Huus]]. Eiendommen gikk senere inn i Øvre Blindern. | ||
== | == Nedre Blindern gnr. 46/1 == | ||
{{thumb| | {{thumb|Nedre Blindern gård Oslo.jpg|Nedre Blindern gård |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen ]]|2012}} | ||
{{utdypende artikkel|Blindern | {{utdypende artikkel|Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Vestre Aker prestegård}} | ||
Blindern nedre, også omtalt som Søndre Blindern, gnr 46/1 hadde sitt hovedbøle i [[Blindernveien]] 19. Gården ble ved delingen i 1701 arvet av [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Den ble 11. juni 1734 solgt av Karen Toller til [[Haagen Halvorsson Blinderen]] som i likhet med sin far Halvor Erlandsen fra [[Land]] var [[leilending]] på gården. Sønnen [[Halvor Blinderen]] var kjent som en av Akers dyktigste gårdbrukere, og gården var den første i Aker som dyrket [[potet]]er, samt også dyrking av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og drev også biavl. Fra 1856 var den prestegård for [[Vestre Aker menighet|Vestre Aker]], og fra 2000 har den vært bolig for [[Oslo bispedømme|biskopen av Oslo]]. | |||
== | == Kilder == | ||
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Blindern_gård Blindern gård] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* {{Akersgårder 1947}} | * {{Akersgårder 1947}} | ||