Skribenter
94 698
redigeringer
→Lokalisering
| Linje 14: | Linje 14: | ||
{{thumb|8462 Oslo. Studenterhjemmet. Blindern - no-nb digifoto 20151203 00182 bldsa PK10066.jpg|Anlegget sett fra luften mot øst med alléen ned mot [[Blindernveien]] og [[Villa Eika]] øverst til høyre. Dagens universitetsområde på jordene bak.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|8462 Oslo. Studenterhjemmet. Blindern - no-nb digifoto 20151203 00182 bldsa PK10066.jpg|Anlegget sett fra luften mot øst med alléen ned mot [[Blindernveien]] og [[Villa Eika]] øverst til høyre. Dagens universitetsområde på jordene bak.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|3583 Blindern Studenterhjem - no-nb digifoto 20151203 00179 bldsa PK10051.jpg|Studenthjemmet sett fra [[Blindernveien]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|3583 Blindern Studenterhjem - no-nb digifoto 20151203 00179 bldsa PK10051.jpg|Studenthjemmet sett fra [[Blindernveien]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Det var ingen universitetsvirksomhet på Blindern på den tiden og lenge før det ble besluttet å bygge ut dette området til universitet, en utbygging som først | Det var ingen universitetsvirksomhet på Blindern på den tiden og lenge før det ble besluttet å bygge ut dette området til universitet, en utbygging som hadde en begynnelse på 1930-tallet, men først ble oomfattende på 1960-tallet. | ||
Området var stort sett ubebygd og [[Sognsvannsbanen]] kom først i 1934. Byggekomiteen vurderte også tomter på [[Bygdøy]], [[Smestad (strøk)|Smestad]] og [[Tøyen (strøk)|Tøyen]], men valget falt på Blindern og arkitekt [[Nicolai Beer]] fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet. | Området var stort sett ubebygd og [[Sognsvannsbanen]] kom først i 1934. Byggekomiteen vurderte også tomter på [[Bygdøy]], [[Smestad (strøk)|Smestad]] og [[Tøyen (strøk)|Tøyen]], men valget falt på Blindern og arkitekt [[Nicolai Beer]] fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet. | ||