Skribenter
94 698
redigeringer
→Motkrefter
| Linje 22: | Linje 22: | ||
{{thumb|3583 Blindern Studenterhjem - no-nb digifoto 20151203 00179 bldsa PK10051.jpg|Studenthjemmet sett fra [[Blindernveien]], av kritikerne kalt «Studenter-paladset».|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|3583 Blindern Studenterhjem - no-nb digifoto 20151203 00179 bldsa PK10051.jpg|Studenthjemmet sett fra [[Blindernveien]], av kritikerne kalt «Studenter-paladset».|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Studenthjemmet hadde sine motkrefter, særlig knyttet til de høye pensjonsprisene. Målsetningen hadde vært at deet skulle være for alle, «enten deres kaar var slik eller slik» som Alette Schreiner formulerte det i 1927. Imidlertid ble byggekostnadene mye høyere enn forutsatt, og hjemmet startet med en høy gjeld som gjorde pensjonsprisen rundt 2,5 ganger enn hva som var planlagt. Dagen etter innvielsesfesten 5. september 1926 ble hjemmmet angrepet av et innlegg i ''[[Dagbladet]]'' og det ble kalt «Studenter-paladset» og det ble framført at: «Pensjonsprisene på dette hjem som har kostet stat og kommune hundretusener, er så høi at ikke en eneste fattig student har råd til å bo der.» | Studenthjemmet hadde sine motkrefter, særlig knyttet til de høye pensjonsprisene. Målsetningen hadde vært at deet skulle være for alle, «enten deres kaar var slik eller slik» som Alette Schreiner formulerte det i 1927. Imidlertid ble byggekostnadene mye høyere enn forutsatt, og hjemmet startet med en høy gjeld som gjorde pensjonsprisen rundt 2,5 ganger enn hva som var planlagt. Dagen etter innvielsesfesten 5. september 1926 ble hjemmmet angrepet av et innlegg i ''[[Dagbladet]]'' og det ble kalt «Studenter-paladset» og det ble framført at: «Pensjonsprisene på dette hjem som har kostet stat og kommune hundretusener, er så høi at ikke en eneste fattig student har råd til å bo der.» | ||
De høye leieprisene medførte en skjev sosial rekruttering av beboerne, noe som var i strid med hensikten. Beboerne de første årene var hovedsaklig de privilegerte blant studentene, som kom fra velstående hjem og studerte jus eller medisin. | |||
Pensjonsprisene var en bekymring også for husets ledelse og i 1938 beklaget husfar Sigmund Mowinkel at studenthjemmet ikke «er blitt et billig hjem», og han ønsket at «vi alle sammen [må] samarbeide om å få det ned i pris snarest mulig». | Pensjonsprisene var en bekymring også for husets ledelse og i 1938 beklaget husfar Sigmund Mowinkel at studenthjemmet ikke «er blitt et billig hjem», og han ønsket at «vi alle sammen [må] samarbeide om å få det ned i pris snarest mulig». | ||