Blindern Studenterhjem: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Blindern studenthjem Oslo 2012.jpg|Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra [[Blindernveien]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}

'''[[Blindern Studenterhjem]]''' har adresse [[Blindernveien]] 41 og ble oppført i [[nyklassisisme]] i årene 1923 til 1925, arkitekt [[Nicolai Beer]]. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger.  

{{thumb|Studenterhjemmet Blinderen - no-nb digifoto 20160419 00224 NB NS NM 10183.jpg|Omgivelsene til studenthjemmet under byggingen, sett sørover. [[Blindernveien]] krysser bildet og bebyggelsen i [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] i bakgrunnen. [[Sognsvannsbanen]] med [[Blindern stasjon|Blindernveien stasjon]] kom i 1934 i kløften til høyre i bildet, og er idag traséen til [[T-banen]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1922-1926}}

{{thumb|Studenterhjemmet Blinderen - no-nb digifoto 20160419 00227 NB NS NM 10186.jpg|Hjemmet under bygging.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1922-1926}}

Studenthjemmet hadde sine motkrefter, særlig knyttet til de høye pensjonsprisene. Målsetningen hadde vært at deet skulle være for alle, «enten deres kaar var slik eller slik» som Alette Schreiner formulerte det i 1927. Imidlertid ble byggekostnadene mye høyere enn forutsatt, og hjemmet startet med en høy gjeld som gjorde pensjonsprisen rundt 2,5 ganger enn hva som var planlagt. Dagen etter innvielsesfesten 5. september 1926 ble hjemmmet angrepet av et innlegg i ''[[Dagbladet]]'' og det ble kalt «Studenter-paladset» og det ble framført at: «Pensjonsprisene på dette hjem som har kostet stat og kommune hundretusener, er så høi at ikke en eneste fattig student har råd til å bo der.»  

Ankomsten er opp alléen langs midtaksen fra Blindernveien eller langs tverraksen fra innkjørselen ved portnerboligene fra Problemveien.

Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestbolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler.  

I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære.

[[Organisation Todt]] etablerte seg på området under [[Andre verdenskrig|okkupasjonen]] og dette var organisasjonsens hovedleir. Det ble anlagt en bunker på 1200 m² under vestfløyen og parkområdene rundt denne og denne ble benyttet som en kommandosentral, og var særlig tenkt brukt om okkupasjonsmakten måtte trekke seg ut av Oslo sentrum.

{{bm}}