Blitz: Forskjell mellom sideversjoner

250 byte lagt til ,  30. nov. 2023
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Skippergata 6-6B.jpg|Forløperen: Skippergata 6/6B under okkupasjonen.|[[Sverre Lyng Heiberg]]/[[Oslo Museum]]|1981}}
{{thumb|Pilestredet 30 C Oslo 2012 (Blitz-huset).jpg|Blitzhuset etter oppussing.|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Pilestredet 30 C Oslo 2012 (Blitz-huset).jpg|Blitzhuset etter oppussing.|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Blitz huset Oslo 2005.jpg|Huset i 2005.|Stig Rune Pedersen}}
{{thumb|Blitz huset Oslo 2005.jpg|Huset i 2005.|Stig Rune Pedersen}}
Linje 5: Linje 6:
==Historie==
==Historie==


I 1982 ble den okkuperte bygården [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 6 tømt av politiet. [[Skippergata-okkupasjonen]] var helt sentral for husokkupantmiljøet, og de så seg raskt om etter et nytt sted. De fant det i Pilestredet, og flytta inn i det som nokså raskt fikk navnet Blitz. [[Oslo kommune]] var eier av bygningen, og gikk inn i forhandlinger med miljøet. [[Stein Lillevolden]], som var en av okkupantene, ble ansatt av kommunen som miljøarbeider med ansvar for stedet. Det ble inngått leiekontrakt med ei symbolsk leie og krav om at beboerne skulle ta seg av vedlikeholdet. Blitz fikk dermed status som et selvstendig ungdomshus.  
I 1982 ble den okkuperte bygården [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 6 tømt av politiet. [[Skippergata-okkupasjonen]] var helt sentral for husokkupantmiljøet, og de så seg raskt om etter et nytt sted. De fant det i Pilestredet, og flytta inn i det som nokså raskt fikk navnet Blitz. [[Oslo kommune]] var eier av bygningen, og gikk inn i forhandlinger med miljøet. [[Stein Lillevolden]], som var en av okkupantene, ble ansatt av kommunen som miljøarbeider med ansvar for stedet. Det ble inngått leiekontrakt med ei symbolsk leie og krav om at beboerne skulle ta seg av vedlikeholdet. Blitz fikk dermed status som et selvstendig ungdomshus. Lillevoldens engasjement hos kommunen ble avslutta i 1987, og han fungerte etter det i flere år som hovedtalsmann for Blitz.  


Den politiske aktivismen på Blitz førte til en rekke sammenstøt med politiet. Stein Lillevolden fungerte ikke bare som kommenens kontaktperson, men ble også en uformell leder og talsmann. Politiet var derfor spesielt ute etter ham, og på et tidspunkt ble [[Stortorvets Gjestgiveri]] storma med politihunder for å pågripe ham. Lillevolden er pr. 2015 den siste som har blitt dømt etter [[oppviglerparagrafen]] i Norge. Blant aksjonene som spesielt vakte oppmerksomhet kan nevnes [[Thatcher-demonstrasjonen 1986|demonstrasjonen mot Margaret Thatcher]] under hennes Oslo-besøk i 1986, og [[Weinberger-demonstrasjonen|demonstrasjonen mot Caspar Weinberger]] da han kom til byen i 1987. Disse demonstrasjonene utarta til gateslag. Under Thatcher-demonstrasjonen, som foregikk ved [[Akershus festning]], hadde blitzerne tatt med en rambukk. Blitzerne storma også et bystyremøte i [[Oslo rådhus]] i 1986 og spiste maten til politikerne, en aksjonsform som blant annet har blitt brukt i Danmark tidligere.  
Den politiske aktivismen på Blitz førte til en rekke sammenstøt med politiet. Stein Lillevolden fungerte ikke bare som kommenens kontaktperson, men ble også en uformell leder og talsmann. Politiet var derfor spesielt ute etter ham, og på et tidspunkt ble [[Stortorvets Gjæstgiveri]] storma med politihunder for å pågripe ham. Lillevolden er pr. 2022 den siste som har blitt dømt etter [[oppviglerparagrafen]] i Norge. Blant aksjonene som spesielt vakte oppmerksomhet kan nevnes [[Thatcher-demonstrasjonen 1986|demonstrasjonen mot Margaret Thatcher]] under hennes Oslo-besøk i 1986, og [[Weinberger-demonstrasjonen|demonstrasjonen mot Caspar Weinberger]] da han kom til byen i 1987. Disse demonstrasjonene utarta til gateslag. Under Thatcher-demonstrasjonen, som foregikk ved [[Akershus festning]], hadde blitzerne tatt med en rambukk. Blitzerne storma også et bystyremøte i [[Oslo rådhus]] i 1986 og spiste maten til politikerne, en aksjonsform som blant annet har blitt brukt i Danmark tidligere.  


I 1988 begynte Blitz å gi ut avisa ''Smørsyra''. Den kom ut i noen uregelmessige utgaver i de neste årene.
I 1988 begynte Blitz å gi ut avisa ''Smørsyra''. Den kom ut i noen uregelmessige utgaver i de neste årene.


I 1989 ble Blitz angrepet med brannbomber under en konsert. Det var omkring 200 personer til stede, men ingen ble skadd ut over noen blåmerker og skrammer i trengselen som oppsto. Bakgrunnen skal ha vært at Blitz demonstrerte mot [[Carl Ivar Hagen]]s 1. mai-tale i [[Spikersuppa]] det året. Det hadde forekommet mindre alvorlige angrep tidligere, men dette var første gang liv var i reell fare. Senere har det blitt brukt dynamitt mot huset, og ved et tilfelle ble en tilfeldig person fra miljøet stukket ned med kniv i et åpnebart politisk motivert angrep. Kampen mot høyreekstremisme tilspissa seg kraftig i denne perioden, med en rekke sammenstøt på forskjellige utesteder i byen.  
I 1989 ble Blitz angrepet med brannbomber under en konsert. Det var omkring 200 personer til stede, men ingen ble skadd ut over noen blåmerker og skrammer i trengselen som oppsto. Bakgrunnen skal ha vært at Blitz demonstrerte mot [[Carl Ivar Hagen]]s 1. mai-tale i [[Spikersuppa]] det året. Det hadde forekommet mindre alvorlige angrep tidligere, men dette var første gang liv var i reell fare. Senere har det blitt brukt dynamitt mot huset, og ved et tilfelle ble en tilfeldig person fra miljøet stukket ned med kniv i et åpenbart politisk motivert angrep. Kampen mot høyreekstremisme tilspissa seg kraftig i denne perioden, med en rekke sammenstøt på forskjellige utesteder i byen.  


Miljøets vilje til å bruke vold under demonstrasjoner førte til at mange reagerte med krav om at huset måtte stenges. Da blitzere også saboterte politiske møter på høyreside kom det også høylytte krav fra blant annet [[Fremskrittspartiet]] og [[Fedrelandspartiet]] om at de måtte kastes ut av huset.  
Miljøets vilje til å bruke vold under demonstrasjoner førte til at mange reagerte med krav om at huset måtte stenges. Da blitzere også saboterte politiske møter på høyreside kom det også høylytte krav fra blant annet [[Fremskrittspartiet]] og [[Fedrelandspartiet]] om at de måtte kastes ut av huset.  
Linje 49: Linje 50:
* {{WP-lenke|Blitz|nb}}.
* {{WP-lenke|Blitz|nb}}.
* Gaukstad, Kristin Margrethe: «Blitz - en viktig del av Oslos historie etter 1980» i ''[[Byminner]]'' 3/2009 ([http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave, pdf]).
* Gaukstad, Kristin Margrethe: «Blitz - en viktig del av Oslos historie etter 1980» i ''[[Byminner]]'' 3/2009 ([http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%203%20-%202009%20-%20web.pdf Digital utgave, pdf]).
* Holm, Jan og Inge Kvaran: ''Opprør!: en bok om blitzere, pønkere, politi, presse og politikere i Oslo''. Utg. Cappelen. Oslo. 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014013106075}}
* Holm, Jan og Inge Kvaran: ''Opprør!: en bok om blitzere, pønkere, politi, presse og politikere i Oslo''. Utg. Cappelen. Oslo. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014013106075}}


[[Kategori:Kulturhus]]
[[Kategori:Kulturhus]]
[[Kategori:Husokkupasjon]]
[[Kategori:Husokkupasjon]]
[[Kategori:Anarkisme]]
[[Kategori:Anarkisme]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Etableringer i 1982]]
[[Kategori:Etableringer i 1982]]
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9184861|N|10.7374456|Ø}}
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9184861|N|10.7374456|Ø}}