Bodø: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
199 byte lagt til ,  19. nov. 2020
ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
Ingen redigeringsforklaring
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
{{thumb|36. Bodø - no-nb digifoto 20140313 00011 bldsa fFA00215.jpg|Motiv fra Bodø.|[[Thorstein Eliasson Brændmo]]}}
{{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
{{thumb|Kart over Bodoe (1908).jpg|Kart over Bodø i 1908 - stedet var fortsatt en liten by den gang. Fra ''Topografisk-statistisk Beskrivelse over Nordlands Amt''.}}
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert som et kremmerleie ved gården [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård.
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert rundt et handelsetablissement på [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra, fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2016 hadde tettstedet 39 750 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble den såkalte [[Bodø-gård]] lensherregård, senere amtmannsgård.


Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.  
Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.  
Linje 32: Linje 32:
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Bodø - no-nb digifoto 20160714 00037 NB MIT FNR 17595.jpg|Paviljong i Bodø, 1957.{{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Bodø sykehus - no-nb digifoto 20160713 00124 NB MIT FNR 09455.jpg|Bodø sykehus på 1950-tallet. {{byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Bodø oktober 2019.jpg|Motiv fra Bodø høsten 2019.{{byline|Lars Egil Sørsdal}}
Fil:Bodø havn høsten 2019.jpg|Motiv fra Bodø havn høsten 2019.{{byline|Lars Egil Sørsdal}}
</gallery>
</gallery>


4 202

redigeringer

Navigasjonsmeny