Bodø: Forskjell mellom sideversjoner

4 byte lagt til ,  12. feb. 2015
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''Bådåddjo'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert som et kremmerleie ved gården [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2012 hadde tettstedet drøyt 38 000 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård.  
'''[[Bodø]]''' (lulesamisk ''[[Bådåddjo]]'') er en by og administrasjonssenter i [[Bodø kommune]] i [[Nordland]]. Stedet ble etablert som et kremmerleie ved gården [[Hundholmen (Bodø)|Hundholmen]] i 1775, og fikk rettigheter som [[kjøpstad]] i 1816. Da det kom spesielt rike [[sild]]eår i 1860- og 1870-åra fikk byen et kraftig oppsving, men den forble en liten by fram til [[andre verdenskrig]]. Byen ble utsatt for omfattende tysk bombing i 1940, og etter gjenoppbygginga begynte den å vokse kraftig. Pr. 2012 hadde tettstedet drøyt 38 000 innbyggere. Også før kremmerleiet ble oppretta levde det folk i området, og i 1604 ble [[Bodøgård]] lensherregård, senere amtmannsgård.  


Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.  
Bydelene [[Hunstad (Bodø)|Hunstad]] og [[Mørkved (Bodø)|Mørkved]] har egne bydelssentra. De har vokst inn i tettstedet, men bærer preg av å være forsteder til Bodø.