Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (retter lenke) |
m (gåseøyne og italics ++) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bohus festning''' ligger ved den gamle norske sørgrensen, der [[Gøtaelven]] deler seg i to. [[Håkon V Magnusson]] startet byggingen i [[1308]], for å sikre landets grense mot sør. Tidligere hadde han også iverksatt byggingen av [[Akershus festning|Akershus]] og [[Vardøhus festning|Vardøhus]] festninger. En krønike beretter at festningen ble bygget i tre, men allerede i [[1310]] beskrives den som en festning av stein og tegl. Festningen hadde tilnærmet rektangulær form, med fire hjørnetårn, et tårn på østmuren og en portbygning og en [[vindebro]] på vestmuren. Rundt borggården lå det langs murene residensbygning, tjener- og kjøkkenfløy, borgstue, kapell, festsaler og [[kasematt]]er. Det var også bombesikre hvelvinger og solide [[utenverk]]er. Utstrekningen var svært begrenset, bare ca 250 x 150 meter, fordelen var at da trengtes ingen stor bemanning. På [[1400-tallet]] regnes den som Norges sterkeste festning. | '''Bohus festning''' ligger ved den gamle norske sørgrensen, der [[Gøtaelven]] deler seg i to. [[Håkon V Magnusson]] startet byggingen i [[1308]], for å sikre landets grense mot sør. Tidligere hadde han også iverksatt byggingen av [[Akershus festning|Akershus]] og [[Vardøhus festning|Vardøhus]] festninger. En krønike beretter at festningen ble bygget i tre, men allerede i [[1310]] beskrives den som en festning av stein og tegl. Festningen hadde tilnærmet rektangulær form, med fire hjørnetårn, et tårn på østmuren og en portbygning og en [[vindebro]] på vestmuren. Rundt borggården lå det langs murene residensbygning, tjener- og kjøkkenfløy, borgstue, kapell, festsaler og [[kasematt]]er. Det var også bombesikre hvelvinger og solide [[utenverk]]er. Utstrekningen var svært begrenset, bare ca 250 x 150 meter, fordelen var at da trengtes ingen stor bemanning. På [[1400-tallet]] regnes den som Norges sterkeste festning. | ||
Festningen har vært beleiret til sammen 14 ganger. Under [[den nordiske sjuårskrigen]] ble den kraftig ødelagt, da 250 svenske soldater kom helt inn i et av tårnene, og dette gikk i luften da kruttlagret eksploderte. Dette er senere kjent som | Festningen har vært beleiret til sammen 14 ganger. Under [[den nordiske sjuårskrigen]] ble den kraftig ødelagt, da 250 svenske soldater kom helt inn i et av tårnene, og dette gikk i luften da kruttlagret eksploderte. Dette er senere kjent som «den bohusiska smällen». | ||
Festningen ble satt i moderne stand som en [[bastionfestning]] i årene [[1593]] – [[1604]], under ledelse av nederlenderne [[Hans Paaske]] (Paeschen) og [[Hans van Steenwinkel]]. Det ble reist en ny ytre befestningslinje omkring den høyereliggende borgen. Mot nord den spisse hjørnebastionen [[Scharpenorth]], mot vest bastionen [[Nedre Platt]], mor sørvest tenaljen [[Munken]] og mot sør [[Store Våghals]]. | Festningen ble satt i moderne stand som en [[bastionfestning]] i årene [[1593]] – [[1604]], under ledelse av nederlenderne [[Hans Paaske]] (Paeschen) og [[Hans van Steenwinkel]]. Det ble reist en ny ytre befestningslinje omkring den høyereliggende borgen. Mot nord den spisse hjørnebastionen [[Scharpenorth]], mot vest bastionen [[Nedre Platt]], mor sørvest tenaljen [[Munken]] og mot sør [[Store Våghals]]. På 1620- og 1630-tallet blir [[Fars Hatt]] reparert, og festningen bygges ut til et fullverdig renessanseslott. Under ledelse av [[Isaac van Geelkerk]] bygges i [[1651]] og [[1652]] en ny arsenalbygning med to runde tårn istedenfor den gamle ringmuren og de gamle tårnene mot sør. | ||
Ved avståelsen av [[Bohuslen]] i [[1658]] blir festningen svensk, etter 350 år som norsk grensepost. Under [[Gylødenløvefeiden]] prøver norske styrker under ledelse av [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] i [[1676]] å gjenerobre festningen, og beleirer den i to måneder med mer enn 10 000 mann. Også denne gang motstår festningen angrepet. | Ved avståelsen av [[Bohuslen]] i [[1658]] blir festningen svensk, etter 350 år som norsk grensepost. Under [[Gylødenløvefeiden]] prøver norske styrker under ledelse av [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] i [[1676]] å gjenerobre festningen, og beleirer den i to måneder med mer enn 10 000 mann. Også denne gang motstår festningen angrepet. | ||
Bohus festning fikk aldri samme betydning for svenskene, ettersom den ikke lenger var grensefestning. Den fungerte som lensresidens til frem på [[1700-tallet]], og ble i mange år brukt som fengsel. På 1700-tallet var det også planer om å rive den, men det ble for dyrt. I dag er deler av festningen restaurert, og den er et yndet turistmål og et viktig kulturminne både for Sverige og Norge. | Bohus festning fikk aldri samme betydning for svenskene, ettersom den ikke lenger var grensefestning. Den fungerte som lensresidens til frem på [[1700-tallet]], og ble i mange år brukt som fengsel. På 1700-tallet var det også planer om å rive den, men det ble for dyrt. I dag er deler av festningen restaurert, og den er et yndet turistmål og et viktig kulturminne både for Sverige og Norge. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Guthorm Kavli: | *Guthorm Kavli: ''Norges festninger'', 1987 | ||
*Stangeland og Valebrokk: | *Stangeland og Valebrokk: ''Norges bedste Værn og Fæste'', 2001 | ||
*Artikkel | *Artikkel «Bohus fästning» på ''Wikipedia'' | ||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] |