7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Før Bokreditt ankom, var det vanlig at hver forretning selv stod for kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken. | Før Bokreditt ankom, var det vanlig at hver forretning selv stod for kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken. | ||
Bokreditt | Bokreditt bestod på det meste av et tjuetalls selvstendige selskaper, blant andre Bokreditt Ålesund, Bokreditt Hedmark og Oppland i [[Hamar]] og Bokreditt Helgeland i [[Mo i Rana]]. På det meste var tilbød 7.000 forretninger kreditt fra Bokreditt. Mens møbelnæringen var fremtredende i Bokreditt, herunder i selskapets markedsføring, hadde selskapet blant annet også [[gullsmed]]er og [[bilforhandler]]e på eiersiden. Etter en rekke oppkjøp og fusjoner synes Bokreditt i [[1990-årene]] å ha opphørt som selvstendig enhet. Restene er i dag del av [[DNB]]-konsernet. | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. | På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. | ||
For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i Bokreditts regionale avdeling. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. | For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i Bokreditts regionale avdeling. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig medlemskapsavgift. | ||
I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/> Dette utgjorde 0,4 prosent av utlånene. | I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/> Dette utgjorde 0,4 prosent av utlånene. | ||