Bokreditt: Forskjell mellom sideversjoner

3 838 byte lagt til ,  4. nov. 2017
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg|Reklameserie i 1959}}
{{Thumb|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg|Reklameserie i 1959}}


'''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet oppstod tidlig i [[1940-årene]], og kom etter [[andre verdenskrig|krigen]] bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye [[forbrukersamfunn]]et. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige møbler, klær og kjøretøy innen nærmere rekkevidde.
'''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet oppstod tidlig i [[1940-årene]], og kom etter [[Andre verdenskrig|krigen]] bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye [[forbrukersamfunn]]et. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige møbler, klær og kjøretøy innen nærmere rekkevidde.


Før Bokreditt ankom, var det vanlig at hver forretning selv stod for kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken.
Før Bokreditt ankom, var det vanlig at hver forretning selv stod for kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken.
Linje 14: Linje 14:
Det kan sies å være [[møbelnæring]]en som grunnla og som var ledende i Bokreditt. Tekstil- og møbelforhandler [[Per Tannum (1912–1994)|Per Tannum]], som i [[1933]] hadde åpnet forretningen [[Tannum Møbler]] i [[Oslo]], var en pådriver bak Bokreditt.<ref name="Tannum Møbler"/><ref name="HEH 1973"/> Vel 85 kjøpmenn i hovedstaden skal fra Tannum ha fått innbydelse til å delta. Ved å stille kredittfasiliteter til rådighet, ønsket møbelnæringen – ikke minst Tannums egen forretning i [[Stortingsgata]] [[Stortingsgata 28|28]] – å øke salget sitt. Konseptet var hentet fra [[USA]].
Det kan sies å være [[møbelnæring]]en som grunnla og som var ledende i Bokreditt. Tekstil- og møbelforhandler [[Per Tannum (1912–1994)|Per Tannum]], som i [[1933]] hadde åpnet forretningen [[Tannum Møbler]] i [[Oslo]], var en pådriver bak Bokreditt.<ref name="Tannum Møbler"/><ref name="HEH 1973"/> Vel 85 kjøpmenn i hovedstaden skal fra Tannum ha fått innbydelse til å delta. Ved å stille kredittfasiliteter til rådighet, ønsket møbelnæringen – ikke minst Tannums egen forretning i [[Stortingsgata]] [[Stortingsgata 28|28]] – å øke salget sitt. Konseptet var hentet fra [[USA]].


Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn. Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling.
Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn.


På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.
Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen i Kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>


For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i Bokreditts regionale avdeling. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig medlemskapsavgift med mer.
Bokreditt introduserte i [[1957]] Norges første kredittkort: Bokreditt-Kjøpekort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som var forholdsvis nytt der.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Kredittkortvirksomheten ble samlet i egne Kjøpekort-selskaper.<!-->Blant annet opprettet Bokreditt Helgeland selskapet Kjøpekort Helgeland.
Bergen, Bodø, Fredrikstad/Moss, Haugesund, Hedmark/Oppland, Lofoten, Mo i Rana, Møre og Romsdal, Oslo, Skien (Bokreditt Sør), Stavanger (Handelsfinans), Tromsø og Trondheim. p 14<!-->


I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/> Dette utgjorde 0,4 prosent av utlånene.
Bokreditt tilbød avbetalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer, og kjøpekort, tilknyttet en kredittkonto, som egnet seg for småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/>
 
På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt uttalte selv at formålet med Kjøpekort var å sanere løskreditt i detaljvarehandelen.
 
For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i Bokreditts regionale avdeling. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig medlemskapsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>
 
Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/> Dette utgjorde 0,4 prosent av utlånene.
 
Av Bokreditts kredittomsetning på 315 millioner kroner i [[1973]] kom 116 millioner kroner fra Kjøpekort.<ref name="NOU 1974-38 p 14/> Fra 1972 var dette henholdsvis en økning på 9,1 og 14,4 prosent. Bokreditt hadde 110.000 Kjøpekort-konti, hvorav fire av fem var aktive.
 
Bokreditt, sammen med kredittbransjen i alminnelighet, ble tidlig gjenstand for kritikk.<ref name="BLF 1967"/> Bokreditt nevnes i [[Stig Holmås]]' ''Feriedikt fra Hurtigruten'', som innledes slik: «Der akterut / ser jeg Bokreditt, Justitia, [[Kredittreform]] og Kemneren bli mindre og mindre og mindre».<ref name="Holmås 1985 p 21"/>


== Organisasjon ==
== Organisasjon ==
Linje 31: Linje 42:
På det meste fantes det 23 Bokreditt-selskaper. På sitt landsmøte den [[14. mai|14.]] og [[15. mai]] [[1970]] tok Bokreditts Landsforbund sikte på å kutte antallet ned til ti før [[1973]].
På det meste fantes det 23 Bokreditt-selskaper. På sitt landsmøte den [[14. mai|14.]] og [[15. mai]] [[1970]] tok Bokreditts Landsforbund sikte på å kutte antallet ned til ti før [[1973]].


Etter [[1960-årene]] ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. Under navnet ''Cresco Bokreditt-Kjøpekort'' ble selskapet i [[1984]] overtatt av [[Forenede-Gruppen]], og synes da å ha fått navnet ''Forenede Cresco Bokreditt Finans'' eller nærliggende. Forenede-Gruppen fusjonerte i [[1988]] med [[Forsikringsselskapet Norge]], som i [[1992]] selv overtatt av [[Gjensidige Livsforsikring]]. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i [[1990-årene]] synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende [[Gjensidige NOR]], fusjonerte i [[2003]] med [[DNB]] til å danne [[DNB NOR]], som i [[2011]] gikk tilbake til DNB som enenavn.<ref name="SNL Forenede-Gruppen"/><ref name="DNB Historien vår"/> Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet.
Fra [[1970-årene]] ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. [[Lov om finansieringsvirksomhet]] av [[1976]] innførte obligatorisk konsesjon for å drive utlånsvirksomhet. På myndighetenes anmodning slo Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) og Cresco (stiftet i [[1964]]) seg i [[1980]] sammen til Cresco Bokreditt Kjøpekort. Det nye selskapet, som i likhet med Cresco delvis var eiet av [[Forretningsbanken]], fikk [[Forenede-Gruppen]] som medeier da gruppen kjøpte Forretningsbankens aksjepost, og innen [[1986]] hadde Forenede-Gruppen tilnærmet overtatt selskapet. Cresco Bokreditt-Kjøpekort fikk i [[1988]] navnet Forenede Cresco Finans eller Forenede Cresco Bokreditt Finans.<ref name="FCF 1990 p 3"/>
 
Forenede-Gruppen fusjonerte i [[1988]] med [[Forsikringsselskapet Norge]], som i [[1992]] selv overtatt av [[Gjensidige Livsforsikring]]. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i [[1990-årene]] synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende [[Gjensidige NOR]], fusjonerte i [[2003]] med [[DNB]] til å danne [[DNB NOR]], som i [[2011]] gikk tilbake til DNB som enenavn.<ref name="SNL Forenede-Gruppen"/><ref name="DNB Historien vår"/> Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet.


;Bokreditt Bergen
;Bokreditt Bergen
Linje 55: Linje 68:


;Bokreditt Hedmark og Oppland
;Bokreditt Hedmark og Oppland
Bokreditt Hedmark og Oppland (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Hamar]] og avdelingskontor i [[Brumundal]], i [[Elverum]], i [[Gjøvik]] og i [[Lillehammer]].<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 213"/>
Bokreditt Hedmark og Oppland (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Hamar]] og avdelingskontor i [[Brumunddal]], i [[Elverum]], i [[Gjøvik]] og i [[Lillehammer]].<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 213"/>


;Bokreditt Helgeland
;Bokreditt Helgeland
Linje 118: Linje 131:
<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 221">Henningsen & Riisnæs 1971:221.</ref>
<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 221">Henningsen & Riisnæs 1971:221.</ref>
<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 224">Henningsen & Riisnæs 1971:224.</ref>
<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 224">Henningsen & Riisnæs 1971:224.</ref>
<ref name="Holmås 1985 p 21">Holmås 1985:21.</ref>
<ref name="BLF 1967 p 17">Bokreditts Landsforbund 1967:[17].</ref>
<ref name="BLF 1967 p 20">Bokreditts Landsforbund 1967:[20].</ref>
<ref name="BLF 1967 p 20">Bokreditts Landsforbund 1967:[20].</ref>
<ref name="BLF 1967 p 24">Bokreditts Landsforbund 1967:[24].</ref>
<ref name="BLF 1967 p 24">Bokreditts Landsforbund 1967:[24].</ref>
<ref name="BLF 1967 p 25">Bokreditts Landsforbund 1967:[25].</ref>
<ref name="BLF 1967 p 29">Bokreditts Landsforbund 1967:[29].</ref>
<ref name="BLF 1967 p 29">Bokreditts Landsforbund 1967:[29].</ref>
<ref name="FCF 1990 p 3">Forenede Cresco Finans 1990:3.</ref>
<ref name="DNB Historien vår">[[DNB]]. «Historien vår». https://www.dnb.no/om-oss/om-konsernet/historien-vaar.html</ref>
<ref name="DNB Historien vår">[[DNB]]. «Historien vår». https://www.dnb.no/om-oss/om-konsernet/historien-vaar.html</ref>
<ref name="HEH 1973">[[N.N.]] [[1973]]. «TANNUM Per». I <u>[[Hvem er Hvem?]]</u>, redigert av [[Bjørn Steenstrup]], 554. [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0554.html Lenke til skannet versjon hos Project Runeberg]</ref>
<ref name="HEH 1973">[[N.N.]] [[1973]]. «TANNUM Per». I <u>[[Hvem er Hvem?]]</u>, redigert av [[Bjørn Steenstrup]], 554. [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0554.html Lenke til skannet versjon hos Project Runeberg]</ref>
<ref name="NOU 1974-38 p 14">Finansdepartementet 1974:14.</ref>
<ref name="SNL Forenede-Gruppen">[[Store norske leksikon]]. «Forenede-Gruppen». https://snl.no/Forenede-Gruppen</ref>
<ref name="SNL Forenede-Gruppen">[[Store norske leksikon]]. «Forenede-Gruppen». https://snl.no/Forenede-Gruppen</ref>
<ref name="Tannum Møbler">[[Tannum Møbler]]. «Om Tannum». https://tannum.no/om-tannum/</ref>
<ref name="Tannum Møbler">[[Tannum Møbler]]. «Om Tannum». https://tannum.no/om-tannum/</ref>
Linje 129: Linje 147:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}}
* [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}}
* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, vol. 38. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}
* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}
* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}}
* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}
* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}
* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}
* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]
* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]
* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]
* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]