7 559
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg|Reklameserie i 1959}} | {{Thumb|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg|Reklameserie i 1959}} | ||
'''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet oppstod tidlig i [[1940-årene]], og kom etter [[ | '''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet oppstod tidlig i [[1940-årene]], og kom etter [[Andre verdenskrig|krigen]] bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye [[forbrukersamfunn]]et. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige møbler, klær og kjøretøy innen nærmere rekkevidde. | ||
Før Bokreditt ankom, var det vanlig at hver forretning selv stod for kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken. | Før Bokreditt ankom, var det vanlig at hver forretning selv stod for kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
Det kan sies å være [[møbelnæring]]en som grunnla og som var ledende i Bokreditt. Tekstil- og møbelforhandler [[Per Tannum (1912–1994)|Per Tannum]], som i [[1933]] hadde åpnet forretningen [[Tannum Møbler]] i [[Oslo]], var en pådriver bak Bokreditt.<ref name="Tannum Møbler"/><ref name="HEH 1973"/> Vel 85 kjøpmenn i hovedstaden skal fra Tannum ha fått innbydelse til å delta. Ved å stille kredittfasiliteter til rådighet, ønsket møbelnæringen – ikke minst Tannums egen forretning i [[Stortingsgata]] [[Stortingsgata 28|28]] – å øke salget sitt. Konseptet var hentet fra [[USA]]. | Det kan sies å være [[møbelnæring]]en som grunnla og som var ledende i Bokreditt. Tekstil- og møbelforhandler [[Per Tannum (1912–1994)|Per Tannum]], som i [[1933]] hadde åpnet forretningen [[Tannum Møbler]] i [[Oslo]], var en pådriver bak Bokreditt.<ref name="Tannum Møbler"/><ref name="HEH 1973"/> Vel 85 kjøpmenn i hovedstaden skal fra Tannum ha fått innbydelse til å delta. Ved å stille kredittfasiliteter til rådighet, ønsket møbelnæringen – ikke minst Tannums egen forretning i [[Stortingsgata]] [[Stortingsgata 28|28]] – å øke salget sitt. Konseptet var hentet fra [[USA]]. | ||
Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn | Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn. | ||
Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen i Kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> | |||
Bokreditt introduserte i [[1957]] Norges første kredittkort: Bokreditt-Kjøpekort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som var forholdsvis nytt der.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Kredittkortvirksomheten ble samlet i egne Kjøpekort-selskaper.<!-->Blant annet opprettet Bokreditt Helgeland selskapet Kjøpekort Helgeland. | |||
Bergen, Bodø, Fredrikstad/Moss, Haugesund, Hedmark/Oppland, Lofoten, Mo i Rana, Møre og Romsdal, Oslo, Skien (Bokreditt Sør), Stavanger (Handelsfinans), Tromsø og Trondheim. p 14<!--> | |||
I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/> Dette utgjorde 0,4 prosent av utlånene. | Bokreditt tilbød avbetalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer, og kjøpekort, tilknyttet en kredittkonto, som egnet seg for småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> | ||
På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt uttalte selv at formålet med Kjøpekort var å sanere løskreditt i detaljvarehandelen. | |||
For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i Bokreditts regionale avdeling. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig medlemskapsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> | |||
Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/> Dette utgjorde 0,4 prosent av utlånene. | |||
Av Bokreditts kredittomsetning på 315 millioner kroner i [[1973]] kom 116 millioner kroner fra Kjøpekort.<ref name="NOU 1974-38 p 14/> Fra 1972 var dette henholdsvis en økning på 9,1 og 14,4 prosent. Bokreditt hadde 110.000 Kjøpekort-konti, hvorav fire av fem var aktive. | |||
Bokreditt, sammen med kredittbransjen i alminnelighet, ble tidlig gjenstand for kritikk.<ref name="BLF 1967"/> Bokreditt nevnes i [[Stig Holmås]]' ''Feriedikt fra Hurtigruten'', som innledes slik: «Der akterut / ser jeg Bokreditt, Justitia, [[Kredittreform]] og Kemneren bli mindre og mindre og mindre».<ref name="Holmås 1985 p 21"/> | |||
== Organisasjon == | == Organisasjon == | ||
Linje 31: | Linje 42: | ||
På det meste fantes det 23 Bokreditt-selskaper. På sitt landsmøte den [[14. mai|14.]] og [[15. mai]] [[1970]] tok Bokreditts Landsforbund sikte på å kutte antallet ned til ti før [[1973]]. | På det meste fantes det 23 Bokreditt-selskaper. På sitt landsmøte den [[14. mai|14.]] og [[15. mai]] [[1970]] tok Bokreditts Landsforbund sikte på å kutte antallet ned til ti før [[1973]]. | ||
Fra [[1970-årene]] ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. [[Lov om finansieringsvirksomhet]] av [[1976]] innførte obligatorisk konsesjon for å drive utlånsvirksomhet. På myndighetenes anmodning slo Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) og Cresco (stiftet i [[1964]]) seg i [[1980]] sammen til Cresco Bokreditt Kjøpekort. Det nye selskapet, som i likhet med Cresco delvis var eiet av [[Forretningsbanken]], fikk [[Forenede-Gruppen]] som medeier da gruppen kjøpte Forretningsbankens aksjepost, og innen [[1986]] hadde Forenede-Gruppen tilnærmet overtatt selskapet. Cresco Bokreditt-Kjøpekort fikk i [[1988]] navnet Forenede Cresco Finans eller Forenede Cresco Bokreditt Finans.<ref name="FCF 1990 p 3"/> | |||
Forenede-Gruppen fusjonerte i [[1988]] med [[Forsikringsselskapet Norge]], som i [[1992]] selv overtatt av [[Gjensidige Livsforsikring]]. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i [[1990-årene]] synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende [[Gjensidige NOR]], fusjonerte i [[2003]] med [[DNB]] til å danne [[DNB NOR]], som i [[2011]] gikk tilbake til DNB som enenavn.<ref name="SNL Forenede-Gruppen"/><ref name="DNB Historien vår"/> Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet. | |||
;Bokreditt Bergen | ;Bokreditt Bergen | ||
Linje 55: | Linje 68: | ||
;Bokreditt Hedmark og Oppland | ;Bokreditt Hedmark og Oppland | ||
Bokreditt Hedmark og Oppland (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Hamar]] og avdelingskontor i [[ | Bokreditt Hedmark og Oppland (stiftet i [[1948]]) hadde hovedkontor i [[Hamar]] og avdelingskontor i [[Brumunddal]], i [[Elverum]], i [[Gjøvik]] og i [[Lillehammer]].<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 213"/> | ||
;Bokreditt Helgeland | ;Bokreditt Helgeland | ||
Linje 118: | Linje 131: | ||
<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 221">Henningsen & Riisnæs 1971:221.</ref> | <ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 221">Henningsen & Riisnæs 1971:221.</ref> | ||
<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 224">Henningsen & Riisnæs 1971:224.</ref> | <ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 224">Henningsen & Riisnæs 1971:224.</ref> | ||
<ref name="Holmås 1985 p 21">Holmås 1985:21.</ref> | |||
<ref name="BLF 1967 p 17">Bokreditts Landsforbund 1967:[17].</ref> | |||
<ref name="BLF 1967 p 20">Bokreditts Landsforbund 1967:[20].</ref> | <ref name="BLF 1967 p 20">Bokreditts Landsforbund 1967:[20].</ref> | ||
<ref name="BLF 1967 p 24">Bokreditts Landsforbund 1967:[24].</ref> | <ref name="BLF 1967 p 24">Bokreditts Landsforbund 1967:[24].</ref> | ||
<ref name="BLF 1967 p 25">Bokreditts Landsforbund 1967:[25].</ref> | |||
<ref name="BLF 1967 p 29">Bokreditts Landsforbund 1967:[29].</ref> | <ref name="BLF 1967 p 29">Bokreditts Landsforbund 1967:[29].</ref> | ||
<ref name="FCF 1990 p 3">Forenede Cresco Finans 1990:3.</ref> | |||
<ref name="DNB Historien vår">[[DNB]]. «Historien vår». https://www.dnb.no/om-oss/om-konsernet/historien-vaar.html</ref> | <ref name="DNB Historien vår">[[DNB]]. «Historien vår». https://www.dnb.no/om-oss/om-konsernet/historien-vaar.html</ref> | ||
<ref name="HEH 1973">[[N.N.]] [[1973]]. «TANNUM Per». I <u>[[Hvem er Hvem?]]</u>, redigert av [[Bjørn Steenstrup]], 554. [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0554.html Lenke til skannet versjon hos Project Runeberg]</ref> | <ref name="HEH 1973">[[N.N.]] [[1973]]. «TANNUM Per». I <u>[[Hvem er Hvem?]]</u>, redigert av [[Bjørn Steenstrup]], 554. [[Oslo]]: [[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]. [http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0554.html Lenke til skannet versjon hos Project Runeberg]</ref> | ||
<ref name="NOU 1974-38 p 14">Finansdepartementet 1974:14.</ref> | |||
<ref name="SNL Forenede-Gruppen">[[Store norske leksikon]]. «Forenede-Gruppen». https://snl.no/Forenede-Gruppen</ref> | <ref name="SNL Forenede-Gruppen">[[Store norske leksikon]]. «Forenede-Gruppen». https://snl.no/Forenede-Gruppen</ref> | ||
<ref name="Tannum Møbler">[[Tannum Møbler]]. «Om Tannum». https://tannum.no/om-tannum/</ref> | <ref name="Tannum Møbler">[[Tannum Møbler]]. «Om Tannum». https://tannum.no/om-tannum/</ref> | ||
Linje 129: | Linje 147: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}} | * [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}} | ||
* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, vol. 38. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}} | |||
* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}} | |||
* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}} | |||
* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}} | * [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}} | ||
* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}} | |||
* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn] | * [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn] | ||
* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK] | * [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK] |
redigeringer