4 207
redigeringer
→Liv og virke
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun to vintrer i [[Balestrand]] hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup. | I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun to vintrer i [[Balestrand]] hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup. | ||
Som 22-åring leste Bolette Nissen engelsk i hovedstaden, og hun kom da i kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]]. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken. | Som 22-åring leste Bolette Nissen engelsk i hovedstaden, og hun kom da i kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]] som forfektet en mørk pietisme. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken. | ||
I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i [[Stor-Elvdal]]. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. | I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i [[Stor-Elvdal]]. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. | ||