Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 216
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Bolette Gjør foto.jpg|Bolette Gjør fotografert på 1890-tallet|Ukjent/Oslo Museum}} | {{thumb høyre|Bolette Gjør foto.jpg|Bolette Gjør fotografert på 1890-tallet|Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Bolette Gjør|Bolette Margrethe Gjør]]''' (født Nissen 11. mai 1835 i [[Trondheim]], død 4. november 1909 i [[Kristiania]]) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger. Hun redigerte også barnebladet Børnebibliotheket, og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser. | '''[[Bolette Gjør|Bolette Margrethe Gjør]]''' (født ''Nissen'' 11. mai 1835 i [[Trondheim]], død 4. november 1909 i [[Kristiania]]) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger. Hun redigerte også barnebladet Børnebibliotheket, og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i Stor-Elvdal. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien]] 17. | I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i Stor-Elvdal. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien]] 17. | ||
I Kristiania underviste Bolette Gjør ved Diakonissehuset og holdt bibeltimer i Unge Kvinders Kristelige Forening. Hun engasjerte seg også i søndagsskolesaken og redigerte barnebladet Børnebibliotheket i perioden 1893-1901, som var utgitt av Norsk Søndagsskoleforbund. | I Kristiania underviste Bolette Gjør ved Diakonissehuset og holdt bibeltimer i ''Unge Kvinders Kristelige Forening''. Hun engasjerte seg også i søndagsskolesaken og redigerte barnebladet ''Børnebibliotheket'' i perioden 1893-1901, som var utgitt av Norsk Søndagsskoleforbund. | ||
Mellom 1884 og 1894 utga Gjør 15 bøker under pseudonymet | Mellom 1884 og 1894 utga Gjør 15 bøker under pseudonymet ''Margrethe'', deriblant barnebøker. Flere av bøkene hennes har kvinne-emansipatoriske dimensjoner, og gjennom både forfatterskapet og sin øvrige virksomhet ble hun en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til kvinneidealets modernisering i kristne kretser. På anmodning fra [[Det Norske Misjonsselskap]] påtok Bolette Gjør seg redaktøransvaret for selskapets kvinneblad, ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'', fra 1884. I 1900 tok hun initiativet til ''Misjonsskolen for kvinner'', et undervisningstilbud for kvinnelige misjonærer, et arbeid som hun ledet til sin død. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||