Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 244
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Som 22-åring leste Bolette Nissen engelsk i hovedstaden, og hun kom da i kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]]. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken. 1858-1860 var hun på Madeira på grunn av lungesykdom. Deretter var hun to vintrer i [[Balestrand]] hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup. | Som 22-åring leste Bolette Nissen engelsk i hovedstaden, og hun kom da i kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor [[Gisle Johnson]]. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med impulser fra [[Henriette Gislesen]] fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken. 1858-1860 var hun på Madeira på grunn av lungesykdom. Deretter var hun to vintrer i [[Balestrand]] hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup. | ||
I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i Stor-Elvdal. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien]] 17. | I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i [[Stor-Elvdal]]. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 17. | ||
I Kristiania underviste Bolette Gjør ved Diakonissehuset og holdt bibeltimer i ''Unge Kvinders Kristelige Forening''. Hun engasjerte seg også i søndagsskolesaken og redigerte barnebladet ''Børnebibliotheket'' i perioden 1893-1901, som var utgitt av Norsk Søndagsskoleforbund. | I Kristiania underviste Bolette Gjør ved Diakonissehuset og holdt bibeltimer i ''Unge Kvinders Kristelige Forening''. Hun engasjerte seg også i søndagsskolesaken og redigerte barnebladet ''Børnebibliotheket'' i perioden 1893-1901, som var utgitt av Norsk Søndagsskoleforbund. | ||
Mellom 1884 og 1894 utga Gjør 15 bøker under pseudonymet ''Margrethe'', deriblant barnebøker. Flere av bøkene hennes har kvinne-emansipatoriske dimensjoner, og gjennom både forfatterskapet og sin øvrige virksomhet ble hun en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til kvinneidealets modernisering i kristne kretser. På anmodning fra [[Det Norske Misjonsselskap]] påtok Bolette Gjør seg redaktøransvaret for selskapets kvinneblad, ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'', fra 1884. I 1900 tok hun initiativet til ''Misjonsskolen for kvinner'', et undervisningstilbud for kvinnelige misjonærer, et arbeid som hun ledet til sin død. | Mellom 1884 og 1894 utga Gjør 15 bøker under pseudonymet ''Margrethe'', deriblant barnebøker. Flere av bøkene hennes har kvinne-emansipatoriske dimensjoner, og gjennom både forfatterskapet og sin øvrige virksomhet ble hun en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til kvinneidealets modernisering i kristne kretser. På anmodning fra [[Det Norske Misjonsselskap]] påtok Bolette Gjør seg redaktøransvaret for selskapets kvinneblad, ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'', fra 1884. I 1900 tok hun initiativet til ''Misjonsskolen for kvinner'', et undervisningstilbud for kvinnelige misjonærer, et arbeid som hun ledet til sin død. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||