Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
m
krympa onlyincluden litt for forside
m (krympa onlyincluden litt for forside) |
m (krympa onlyincluden litt for forside) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Sagene menighet red 17.jpg|thumb|Arbeiderboliger på Sandaker ca 1910-1920. Kilde: Sagene menighet.]]'''[[Bolignøden i Oslo]]''' er gammel som byen selv, heter det. Men utover på [[1900-tallet]] ble den i stigende grad oppfattet som et utålelig samfunnsproblem. Det var et stort behov for nye og bedre boliger. Oslo skulle være en moderne by. Den skulle ha et godt miljø, være sunn og moderne for det moderne og sunne mennesket, og for et modernisert næringsliv som kunne styrke byens og landets økonomiske grunnlag. Boligproblemet måtte løses. | <onlyinclude>[[Bilde:Sagene menighet red 17.jpg|thumb|Arbeiderboliger på Sandaker ca 1910-1920. Kilde: Sagene menighet.]]'''[[Bolignøden i Oslo]]''' er gammel som byen selv, heter det. Men utover på [[1900-tallet]] ble den i stigende grad oppfattet som et utålelig samfunnsproblem. Det var et stort behov for nye og bedre boliger. Oslo skulle være en moderne by. Den skulle ha et godt miljø, være sunn og moderne for det moderne og sunne mennesket, og for et modernisert næringsliv som kunne styrke byens og landets økonomiske grunnlag. Boligproblemet måtte løses. | ||
Fram mot midten av 1900-tallet var Oslo først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet. I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. Samme år stod 14 161 familier, eller 36 448 voksne og 7 148 barn på Oslo leiegårdskontors lister over hussøkende. Krigen hadde også satt en stopper for boligbygging. Folk hadde lenge bodd trangt i sentrum. Den kommunale boliginspeksjonen i 1920 rapporterte at familier med opptil 17 medlemmer bodde i leiligheter på ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene, men to-romsleiligheter på [[Grunerløkka]] var representativt: Her bodde gjerne et ektepar med tre barn. I tillegg hadde de to leieboere. <br /></onlyinclude> | Fram mot midten av [[1900-tallet]] var [[Oslo]] først og fremst en leieby. Få eide egen leilighet. I 1948 leide mellom 75 og 80 prosent av befolkningen bolig. <noinclude>Samme år stod 14 161 familier, eller 36 448 voksne og 7 148 barn på Oslo leiegårdskontors lister over hussøkende. </noinclude>Krigen hadde også satt en stopper for boligbygging. Folk hadde lenge bodd trangt i sentrum. Den kommunale boliginspeksjonen i 1920 rapporterte at familier med opptil 17 medlemmer bodde i leiligheter på ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene, men to-romsleiligheter på [[Grunerløkka]] var representativt: Her bodde gjerne et ektepar med tre barn. I tillegg hadde de to leieboere. <br /></onlyinclude> | ||
==Visjonene== | ==Visjonene== | ||