Bolsø Totalafholdsforening

Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet den 14. november 1884 på Mjelvehagen skole i det som da het Bolsøy herred, som fra 1. januar 1964 ble innlemmet i Molde kommune. Det vil si, det var ikke før utpå ettersommeren 1885 at det ble bestemt at navnet skulle være Bolsø Totalafholdsforening. Denne avholdsforeningen, der det som ble til Røvik Fråhaldslag etter hvert fikk sete på Hovdenakken, har etterlatt seg ikke mindre enn sju protokoller som har vært ivaretatt av Røvik Fråhaldslag, viser oss at laget gikk i med- og motvind i alle fall fram til 1965. Men vi skal i denne omgang følge foreningen fram til utgangen av 1888.

Det var her, på Mjelvehagen skole, at Bolsø Totalafholdsforening ble stiftet 14. november 1884. Bildet er tatt 17. mai 1914.
Foto: Eier: Håkon Mork

Oppstarten

16 kvinner og menn møttes på Mjelvehagen skole til det som skulle bli til stiftelsesmøtet for stedets totalavholdsforening. Av måten protokollen er ført, forstår vi at møtet må ha vært planlagt i god tid forut for møtet i skolestua, som for øvrig var blitt oppført i 1877. Dessuten ser vi at kilden vi benytter oss av er skrevet lenge etter de faktiske hendelsene. Vel - de 16 ble enige om formålet med foreningen – og vedtok dens statutter, oppsummert i 6 paragrafer.

Foreningens første styre

Valgene ser ut til å ha gått rolig for seg, der de fire første alle fikk 15 stemmer hver: Johan N. Mjelve, lærer O. Thorvik, Iver P. Hagen og Erling O. Gjerdset, men femtemann, som ble Kristian J. Roaldset, fikk 12 stemmer. Som supleanter, eller varamenn som vi er mer fortrolige med, ble det foreslått å anta de som dernest hadde fått flest stemmer, og slik ble det: Peder I. Hagen (6 st.), Kristian K. Roaldset og Erik E. Hagen som begge hadde en stemme hver.

Under den umiddelbare konstituering ble lærer Thorvik valgt til formann med 4 stemmer og J. Mjelve nestformann – også han med 4 stemmer.

Statuttene

 
Ei side fra protokollen til Bolsø Totalafholdsforening med statuttenes §§
Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen

For bedre å forstå hva som seinere hender er det nå nødvendig å gjengi lagets lover (statuter) slik de ble vedtatt 14. november 1884:


  • §1 «Foreningens formaal er i kristendommens og fedrelandets interesse at faa afskaffet brugen af allleslags berusende drikke med de i § 2 nævnte forbehold».
  • §2 Medlem af foreningen kan enhver blive der har naaet en alder af 15 aar ved at mælde sig til formanden eller et andet bestyrelsesmedlem, som indfører vedkommendes navn i antgnelsesprotokollen. Hvert medlem forpligter sig til hverken at nyde, give, kjøbe eller sælge brændevin vin og øl, uden som medicin eller til teknisk brug, dog tillades brugen af hjemmebrygget øl og sødtøl. Ethvert medlem forpligter sig til efter evne og anlening at virke til foreningens formaal. Bestyrelsen kan negte optagelse i foreningen naar den maatte finde dette fornødent.
  • §3 Overtræder noget medlem §2 gjentagende trods advarsler fra et eller flere af bestyrelsens medlemmer, udelukkes vedkommende af foreningen i følge bestyrelsesbeslutning. Ønsker et udelukket medlem gjenoptagelse i foreningen, forelægges det i et medlemsmøde og afgjøres ved stemmeflerhed.
  • §4 Foreningens anliggender varetages af en i det ordinære aarsmøde valgt bestyrelse bestaaende af 5 medlemmer samt 3 suppleanter. Ethvert medlem af foreningen tilpligtes at modtage valg som bestyrelsesmedlem. Bestyrelsen vælger selv sin formand og viseformand. Hvert aar udaar 2 eller tre af bestyrelsens medlemmer – første gang ved lodtrækning, men kan gjenvælges; dog kan enhvær undslaa sig for gjenvalg for saa lang tid han har fungeret. Stemmeberettiget er ethvert medlem.
  • §5 Bestyrelsen sammenkalder hvert aar et aarsmøde i desember maaned, og senest inden 14 dage efter samme besørger formanden indsendt aarsberetning til kredsbestyrelsen. Ennvidere paaligger det bestyrelsen at sammenkalde medlemsmøde, i regelen 1 gang hver maanedhvilke møder altid ledes af bestyrelsen eller andre af foreningens medlemmer, som dertil maatte findes skikkede.
  • §6 Til at fremme en fyldigere virksomhed inden foreningen, kan inden denne dannes underafdelinger eller kredse med sine respektive bestyrelser.

Hektisk agitasjon

«Virksomheden fra Stiftelsesdagen 14 de Novbr. 1884 til Udgangen af Juni Maaned 1885 maa nærmest betegnes som en Emissærgjærning inden Præstegjeldet for at Vinde tilslutning», heter det i protokollen.

På det tidspunktet; i juni 1885 var man nemlig nådd så langt at det var stiftet ikke mindre enn sju avdelinger; i Mjelve, Lønset – Strande, Årø, Bolsøy, Røvik, Solemdalsbygden og Kleive.

Navnet

Da navnespørsmålet dukket opp var det først stemning for å kalle foreningen Fanestrands Totalafholdsforening, men etter noen tid – og diskusjon ble man enig om at Bolsø Totalafholdsforening var det mest dekkende, etter som her nå var medlemmer fra hele prestegjeldet.

Høy aktivitet

I løpet av tiden fram til utgangen av 1885 ble det avviklet hele 22 styremøter: Mjelvehagen (5), hos Ole Erlingsen på Gjerdset, Nedrehagen (2), hos L.P. Viig på Næs (2), hos Nikolai Andersen på Strande, hos Ole Larsen på Istad, hos Johan Mjelve på Roaldset (2), hos Nils Ejsteinsen på Lønset (2), hos Iver R. på Lønset, på Årøhagen skole, hos Erik E. Bolsø, hos T. O. Haugen på Næs, hos Ole Olsen på Bolsø og hos Andreas Nikolaisen på Strande.

Når det dertil opplyses at det ble avviklet ikke mindre enn 35 møter i det som i et fellesbegrep benevnes «Læsekredsene»; Lønset krets hadde 5 møter, Årø krets også 5, mens det på Bolsøya hadde vært 10 møter og i Røvik 5 samt til sammen 10 i Kleive eller Osmarkens krets, gir dette et samlet antall på 57 møter i andre halvår 1885.

Foreningen lot seg representere med snekker Johan Bostad og Nils F. Gujord på kretsmøtet for Romsdal krets i Sykkylven, som den gang het Søkelven, og som etter måten oppritet er plassert i protokollen må ha funnet sted i løpet av høsten 1885.

Høstfest

Lørdag 5. september 1885 ble det holdt fest på Ytre Mjelve med adgang for totalister og ikke-totalister. Det var stor deltagelse, og det møtte også en del medlemmer fra foreningen i Molde, som også var stiftet året før. Det ble servert kaffe, melk og sjokolade samt hvetekake, og ellers underholdt man seg med solo-sang og diskusjon over emnet «Hvordan fremme avholdssaken».

Stor forening

Per utgangen av 1885 hadde foreningen 293 medlemmer hvorav 11 var barn under 15 år tilsluttet avdelingen på Årø. De 282 øvrige fordelte seg da slik:

  • Mjelve: 33 menn og 28 kvinner: 61
  • Lønset: 30 menn og 17 kvinner: 47
  • Årø: 16 menn og 15 kvinner: 31
  • Bolsøy: 15 menn og 15 kvinner: 30
  • Røvik: 13 menn og 7 kvinner: 20
  • Kleive: 47 menn og 33 kvinner: 80
  • Solemdal: 5 menn og 8 kvinner: 13
  • Total 282

År 1886

Lørdag 9. januar var det tid for årsmøte på Mjelvehagen der styret skulle suppleres for de to som ved loddtrekning skulle tre av; nemlig lærer O. Thorvik og Johan Mjelve – som begge ble enstemmig gjenvalgte.

I løpet av året ble det holdt 39 medlemsmøter der det også var adgang for ikke-totalister, for på den måten å skape interesse for saken – og øke tilslutningen. Og også dette året kunne totalistene registrere en jevn framgang. Likevel; statistikken viser nedgang, men det skyldes at Kleive eller Osmarken krets brøt ut og stiftet eget separat forening slik at de 80 som denne avdelingen tilførte laget i 1885 da måtte registreres som utmeldte.

Pinsetur

Mer enn 100 medlemmer av foreningen, med tilslutning av noen av Molde Totalavholdsforening tok en tur med D/S «Nicolai Knudtzon» til Kristiansund. Da båten klappet til kai ble Bolsø- og Molde-medlemmene møtt av foreningen «Ole Kallem» som med sin forenings fane i spissen ledet oss fram til sitt lokale der det ble stelt i stand fest. Tredje pinsedags kveld startet heimreisa over fjorden etter at Kristiansunds Avholdsforening hadde holdt fest for de «langveisfarende».

Deputerte

Som utsendinger til kretsmøtet på Veblungsnes 19. – 21. juli ble valgt lærer E. Hagen og skredder Andr. Hjelseth. Til D.N.T.'s landsmøte som da het Generalmøte ble lærer Aslaksen, lærer Hagen og lærer Thorvik valgt. Søndag 25. juli arrangerte Bolsøy-kretsen en fest på Thorhus for lærer Thorud fra Gjøvik og lærer H. Indal fra Vestre Toten som var på gjennomreise fra landsmøtet i Kristiansund. Ca. 100 personer deltok inkludert en del fra avholdslaget i Molde. Flere taler ble holdt innimellom kaffen og hvetebrødet; lærer Thorud, lærer Indal, student Tønne, lærer Aslaksen og student Kanestrøm.

År 1887

23. januar var det igjen tid for årsmøtet, som også denne gang ble avviklet på Mjelvehagen. Men nå ble bare Erling Gjerdset og Iver Hagen av de tre uttredende styremedlemmer gjenvalgt. Kristian J. Roaldset ble skiftet ut med Johannes P. Berg.

Fester

St. Hansaften arrangerte laget fest på ytre Mjelve med adgang for alle. Festen åpnet med salmesang og bønn før formannen holdt et lengre foredrag om totalavholdssakens historie. Etterpå fortsatte man med salg av kaffe, melk og hvetebrød, for slik å skaffe inntekter til lagets drift. Det ble så en godt variert blanding med taler og sang, der lærer Aslaksens tale «Om lykkelige og ulykkelige hjem» ble avløst av Fanestrands ynglingeforenings sangforening. Lærer Hagen talte om St. Hans-dagens betydning og opprinnelse, hvorpå han skildret totalavholdssaken som en «lysets makt» som forsøker å fordrive mørkets, nemlig drukkenskapens makt. Iver Hagen holdt damenes tale og deklamerte «Hypotheken». Denne festen ga et overskudd på 7 kroner og 34 øre.

I september ble det avviklet en fest for Bolsø- og Moldeforeningene hos Nils Lønset etter samme lest som St. Hans-festen, men der temaet var sentrert omkring forbudssaken. Her ble det også et pent overskudd; Kr. 5,74.

Ny utmelding men økt medlemstall

Ved nyårsskiftet meldte Årø-kretsen seg ut av Bolsø-foreningen for å danne egen forening. Dette til tross, Bolsø Totalafholdsforening økte medlemstallet fra 221 til 266. Antallet barn under 15 år sank derimot fra 21 til 18. Den store framgangen foreningen samlet sett hadde tilskrev de det besøk de hadde hatt av reiseagent Arentsen, som blir beskrevet som «en ren mester i at tale Afholdssagen». Dertil nevnes at på slutten av året så foreningen seg i stand til å bekoste reisetaler O. Handegaard fra Kristiansund i 10 dager, som i sum ga laget mellom 40 og 50 nye totalister. Lærer Aslaksen og Iver Haugen ble lagets representanter på kretsmøtet i Molde.

År 1888

På årsmøtet på Lønset den 27. mai ble det besluttet å foreta valg på hele styret som ga følgende resultat: Lærer Aslaksen 17 st., Nils Lønset 14, Johan Mjelve 13, Iver Hagen 15 og Joh. Dvergsnos 13. Til suppleanter valgtes Elling Gjerdset 13 st. og Anders Røvik. Under styrets konstituering ble lærer Aslaksen formann og Joh. Dvergsnos nestformann.

Agent Karl Dahl fra Fredrikstad virket i laget i tre dager; han holdt møter på Lønset, Mjelvehagen og Solemdal. 23. juni ble det arrangert avholdsfest i Røvik der det var taler av Dahl og seminarist Brovold. Formannen takket talerne, servitørene, Ynglingeforeningens sangforening og alle andre som hadde bidratt til en trivelig fest, som ga et overskudd på 7 kroner hvorav kr. 1,50 gikk til å dekke agentens reise fra Sølsnes. De resterende 5 kroner og femti øre ble vedtatt oversendt kretskassen. Det var for øvrig her at de deputerte til kretsmøtet; lærer O. Hellem, Elling Gjerdset og Johan Mjelva ble valgt – sammen med lærerne O. Thorvik og O. Hellem som skulle representere foreningen på Det Norske Totalavholdsselskaps landsmøtei Bergen.

Deling

På årsmøtet som denne gang var på Mjelvehagen den 28. desember 1888 ble det vedtatt å dele foreningen i to; Fannestrandens forening og Røviks forening.

Det ble da foretatt valg på styret til Røviks Avholdsforening med følgende resultat:

L. Aslaksen 8 st., O. Heggem 8 st., Lars M. Solemdal 7 st., Johs. Dvergsnos 5 st. og Rasmus O. Røvikshagen 5 st. De to sistnevnte ved loddtrekning mot Otto O. Bolsø og Anders O. Røvik som også hadde 5 stemmer hver. Som varamenn ble valgt Otto O. Bolsø, Anders O. Røvik og Iver T. Dvergsnos. Under konstitueringen ble L. Aslaksen formann, O. Heggem ble nestformann og sekretær og Johs. T. Dvergsnos ble kasserer.

Fortsettelsen

Som vi forstår av ovenstående: Folk som soknet til Fannestranden gikk ut og dannet Fannestrandens Totalafholdsforening. De øvrige, som soknet nærmest Røvik dannet der og da Røvik Totalafholdsforening som seinere er blitt kjent som Røvik Fråhaldslag.

Kilder