Bombinga av Victoria terrasse 1944: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|1-29 Victoria terasse - no-nb digifoto 20151104 00004 bldsa PK12111.jpg|Victoria terrasse og Drammensveien 2 ved århundreskiftet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|1-29 Victoria terasse - no-nb digifoto 20151104 00004 bldsa PK12111.jpg|Victoria terrasse og Drammensveien 2 ved århundreskiftet.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Bombinga av Victoria terrasse 1944 ARB 0022405.jpg|Drammensveien 2 står i brann etter at bombinga av Victoria terrasse slo feil. 31 mennesker omkom i bygningen.|Ukjent (1944)}}
{{thumb|Bombinga av Victoria terrasse 1944 ARB 0022405.jpg|Drammensveien 2 står i brann etter at bombinga av Victoria terrasse slo feil. 31 mennesker omkom i bygningen.|Ukjent (1944)}}
'''[[Bombinga av Victoria terrasse 1944|Bombinga av Victoria terrasse]]''' i [[Oslo]] [[31. desember|nyttårsaften]] [[1944]] var et britisk forsøk på å ødelegge hovedkvarteret til den tyske sikkerhetstjenesten [[Sipo]]. [[Victoria terrasse]] hadde blitt overtatt av Sipo, herunder det hemmelige politiet [[Gestapo]], allerede i april [[1940]] og styrte virksomheten derfra. Bombene traff ikke målet, og av de 108 som ble drept var 78 norske sivile, mens de tretti tyskerne som ble drept vart tilfeldige personer, ikke Sipo-ledelsen. Verst gikk det ut over [[sporvogn nr. 115]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], der 55 personer ble drept.
'''[[Bombinga av Victoria terrasse 1944|Bombinga av Victoria terrasse]]''' i [[Oslo]] [[31. desember|nyttårsaften]] [[1944]] var et britisk forsøk på å ødelegge hovedkvarteret til den tyske sikkerhetstjenesten [[Sipo]]. [[Victoria terrasse]] hadde blitt overtatt av Sipo, herunder det hemmelige politiet [[Gestapo]], allerede i april [[1940]] og styrte virksomheten derfra. Bombene traff ikke målet, og av de 108 som ble drept var 78 norske sivile, mens de tretti tyskerne som ble drept var tilfeldige personer, ikke Sipo-ledelsen. Verst gikk det ut over [[sporvogn nr. 115]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], der 55 personer ble drept.


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Linje 17: Linje 17:
Den verste støyten tok sporvogn nr. 115, som kjørte på Drammensveien ved [[Slottsparken]]. Ei bombe traff antagelig plenen utenfor Drammensveien 2, spratt opp igjen og detonerte rett over eller ved siden av trikken i takhøyde. Som ved et under overlevde fire passasjerer, alle sivile nordmenn. 44 norske sivile omkom, og elleve tyskere. Understellet ble trukket vekk, og ble senere lagra på Majorstua i flere år. En stropp fra trikken ble funnet langt inne i Slottsparken, og er i dag utstilt på [[Sporveismuseet]].  
Den verste støyten tok sporvogn nr. 115, som kjørte på Drammensveien ved [[Slottsparken]]. Ei bombe traff antagelig plenen utenfor Drammensveien 2, spratt opp igjen og detonerte rett over eller ved siden av trikken i takhøyde. Som ved et under overlevde fire passasjerer, alle sivile nordmenn. 44 norske sivile omkom, og elleve tyskere. Understellet ble trukket vekk, og ble senere lagra på Majorstua i flere år. En stropp fra trikken ble funnet langt inne i Slottsparken, og er i dag utstilt på [[Sporveismuseet]].  


Restene av bomben som traff trikken (bombespissen) ble tatt vare på av medlemmer av Det sivile luftvern. Spissen skal ha borret seg ned i bakken og ble gravd opp, muligens for å forhindre at skulle brukes i tysk propaganda. Etter krigen ble spissen gitt til Oslo sivilforsvar. Bombespissen er i dag utstilt i lokalene til Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt i Oslo.
Restene av bomben som traff trikken (bombespissen) ble tatt vare på av medlemmer av Det sivile luftvern. Spissen skal ha borret seg ned i bakken og ble gravd opp, muligens for å forhindre at den skulle brukes i tysk propaganda. Etter krigen ble spissen gitt til Oslo sivilforsvar. Bombespissen er i dag oppbevart hos Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt.


Drammensveien 2, en bygård i [[nyrenessanse]] fra 1875, ark. [[Johan Fredrich Lühr]] ble satt i brann og senere revet. Ni nordmenn og 22 tyskere omkom i denne bygningen. Tyskerne hadde bodd på [[Hotel Park-heimen]] i øverste etasje. Av de 31 drepte i bygningen var 20 kvinner.
Drammensveien 2, en bygård i [[nyrenessanse]] fra 1875, ark. [[Johan Fredrich Lühr]] ble satt i brann og senere revet. Ni nordmenn og 22 tyskere omkom i denne bygningen. Tyskerne hadde bodd på [[Hotel Park-heimen]] i øverste etasje. Av de 31 drepte i bygningen var 20 kvinner.
Linje 36: Linje 36:
* [[Olav Klausen (1918–1994)|Olav Klausen]] (1918–1994), kontorfunksjonær. Var sykmeldt i lang tid, men kom i arbeid som kontorfullmektig i [[Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre]]. Ble gift i 1946 og fikk to barn. Pensjonert i 1975.
* [[Olav Klausen (1918–1994)|Olav Klausen]] (1918–1994), kontorfunksjonær. Var sykmeldt i lang tid, men kom i arbeid som kontorfullmektig i [[Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre]]. Ble gift i 1946 og fikk to barn. Pensjonert i 1975.
* [[Rolf Fredrik Kristoffersen (1912–1993)|Rolf Fredrik Kristoffersen]] (1912–1993), stasjonsbetjent. Hans kone [[Olga Lagherta Kristoffersen (1912–1944)|Olga Lagherta Kristoffersen]] var en av de omkomne. Sykmeldt i lang tid, men kom i 1946 i arbeid i [[NSB]] igjen. Pensjonert i 1958.  
* [[Rolf Fredrik Kristoffersen (1912–1993)|Rolf Fredrik Kristoffersen]] (1912–1993), stasjonsbetjent. Hans kone [[Olga Lagherta Kristoffersen (1912–1944)|Olga Lagherta Kristoffersen]] var en av de omkomne. Sykmeldt i lang tid, men kom i 1946 i arbeid i [[NSB]] igjen. Pensjonert i 1958.  
* [[Inga Nordfeldt (1914–2004)|Inga Vesterås]] (1914–2004), hushjelp. Var sykmeldt i åtte måneder, og var senere hushjelp, fabrikkarbeider og renholder fram til hun ble pensjonist i 1971. Ble gift med typograf [[Knut Nordfeldt]], og fikk ei datter.
* [[Inga Nordfeldt (1914–2004)|Inga Vesterås]] (1914–2004), hushjelp. Var sykmeldt i åtte måneder, og var senere hushjelp, fabrikkarbeider og renholder fram til hun ble pensjonist i 1971. Ble gift med typograf [[Knut Nordfeldt]] i 1971<ref>Lysning i ''Arbeiderbladet''. 1971-06-21. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710621_null_138_1}}.</ref>.


==De omkomne==
==De omkomne==
 
{{thumb|Kjell Bryn Jentoft gravminne.JPG|Kjell Bryn Jentoft var fotgjenger langs Drammensveien da han ble offer for bombeangrepet. Gravminnet hans på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo angir "Nyttårsaften 1944" som dødsdato.|Stig Rune Pedersen.}}
I den følgende tabellen oppgis kun de sivile ofrene for angrepet. Lista er under utarbeiding, og er altså ikke fullstendig; den er åpen for redigering dersom noen har informasjon. Lista er sortert på etternavn, men kan også sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad.
I den følgende tabellen oppgis kun de sivile ofrene for angrepet. Lista er under utarbeiding, og er altså ikke fullstendig; den er åpen for redigering dersom noen har informasjon. Lista er sortert på etternavn, men kan også sorteres etter andre kriterier ved å trykke i øverste rad.


Linje 85: Linje 85:
|Kontorist
|Kontorist
|Ruseløkkveien 22
|Ruseløkkveien 22
|Omkom sammen med søstera Gjertud Alida Andersen.
|Omkom sammen med søstera Gjertrud Alida Andersen.
|
|
|-
|-
Linje 269: Linje 269:
|Bankassistent
|Bankassistent
|Drammensveien
|Drammensveien
|
|Var fotgjenger da han ble rammet av bombeangrepet
|
|
|-
|-
Linje 622: Linje 622:
|
|
|}
|}
== Referanser ==
<references />


==Kilder==
==Kilder==
Linje 634: Linje 637:


[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:1944]]
[[Kategori:1944]]
{{artikkelkoord|59.914598|N|10.729538|Ø}}
{{artikkelkoord|59.914598|N|10.729538|Ø}}
{{bm}}