Veiledere
3 417
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Endelig en slags definisjon på storbonde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''. | I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til skjemtord som ''solskinnsbonde'', ''helgebonde'' og ''hobbybonde''. | ||
Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [http://www.tv2.no/underholdning/farmen/ Farmen] brukes om sjefsbonden på et småbruk/husmannsplass. Om bønder før i tida, kanskje særlig i slektslitteratur, er begrepet gjerne brukt om selveiende og velstående bønder, gjerne med mange tjenestefolk og husmannsfolk under seg. Begrepet er imidlertid ikke historisk. Det ser ut til å ha oppstått på [[1800-tallet]], og opprinnelig hadde det nok et litt nedlatende innhold - storbonden var en som gjerne ville skille seg litt ut fra andre bønder med sitt levesett og forbruk. [[ | Begrepet '''storbonde''' brukes i dag med et noe diffust innhold. Som regel brukes det om velstående bønder på større gårdsbruk, mens det i TV2-serien [http://www.tv2.no/underholdning/farmen/ Farmen] brukes om sjefsbonden på et småbruk/husmannsplass. Om bønder før i tida, kanskje særlig i slektslitteratur, er begrepet gjerne brukt om selveiende og velstående bønder, gjerne med mange tjenestefolk og husmannsfolk under seg. Begrepet er imidlertid ikke historisk. Det ser ut til å ha oppstått på [[1800-tallet]], og opprinnelig hadde det nok et litt nedlatende innhold - storbonden var en som gjerne ville skille seg litt ut fra andre bønder med sitt levesett og forbruk. [[Salmonsens Konversationsleksikon]] anfører:<ref>Bind XXII, s. 375 (2. utgave, København, 1927).</ref> | ||
{{sitat|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}} | {{sitat|'''Storbonde''' kaldes — jævnlig med nogen Dadel eller Spot — den velhavende Bonde, der indtager eller kræver en vis Forrang fremfor sine Standsfæller. — ''Store bønder'' var det Navn, som ved Oktoberforeningens Stiftelse 1865 gaves Godsejerne for at betegne det formentlige Fællesskab i Interesser mellem dem og de mindre Landbrugere, de smaa Bønder.}} | ||