Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>[[Bilde:Intelligentssedlene 27-07-1818.jpg|thumb|<small>27 bønders adresse til Norges Storting, 20. juli 1818, publisert i Christiania Intelligentssedler 27. juli s.å.</small>]]'''[[Bondeaksjonene 1818|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten 1816]], og mer generelt mot Stortingets finans- og pengepolitikk i de nærmest foregåande åra. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å vende tilbake til en eneveldig styreform. | <onlyinclude>[[Bilde:Intelligentssedlene 27-07-1818.jpg|thumb|<small>27 bønders adresse til Norges Storting, 20. juli 1818, publisert i Christiania Intelligentssedler 27. juli s.å.</small>]]'''[[Bondeaksjonene 1818|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten 1816]], og mer generelt mot Stortingets finans- og pengepolitikk i de nærmest foregåande åra. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å vende tilbake til en eneveldig styreform. | ||
Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]].</onlyinclude> | Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]]. Aksjonene er også stundom omtalt som «de Halvor Hoelske bondeoppløp» og lignende. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]]. | Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]]. | ||
Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue]] i [[Solør]], «Valders og ytre Ourdal», [[Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang]] på Hedmarken, og [[Nes]] på [[Romerike]]. | Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue]] i [[Solør]], [[Valdres|«Valders og ytre Ourdal»]], [[Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang]] på Hedmarken, og [[Nes]] på [[Romerike]]. | ||
En ny bondepetisjon med lignende innhold ble overlevert den 8. august, men den fikk heller ikke den ønskede respons i Stortinget. Dette bidro til å radikalisere aksjonen og til å finne andre, mer drastiske aksjonsformer. | En ny bondepetisjon med lignende innhold ble overlevert den 8. august, men den fikk heller ikke den ønskede respons i Stortinget. Dette bidro til å radikalisere aksjonen og til å finne andre, mer drastiske aksjonsformer. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
[[Bilde:Sebbelows finansplan 1818.jpg|thumb|<small>Sebbelows finansplan lovte ikke så rent lite: ... strax at afhjælpe det Norske Folks Nød, Frygt og Pengetrang, ved uopholdelig at give det tilbage Alt, hvad det har været aftvunget til den tvungne Banks Fond og siden at gjøre det stort og lykkeligt ved et stadigt Pengevæsen og en forbedret Agerdyrkning m.m.</small>]] | [[Bilde:Sebbelows finansplan 1818.jpg|thumb|<small>Sebbelows finansplan lovte ikke så rent lite: ... strax at afhjælpe det Norske Folks Nød, Frygt og Pengetrang, ved uopholdelig at give det tilbage Alt, hvad det har været aftvunget til den tvungne Banks Fond og siden at gjøre det stort og lykkeligt ved et stadigt Pengevæsen og en forbedret Agerdyrkning m.m.</small>]] | ||
Petisjonen som ble publisert i Intelligentssedlene den 27. juli, gir innsikt i det som var bøndenes klagemål og bevegelsens krav. | Petisjonen som ble publisert i Intelligentssedlene den 27. juli, gir innsikt i det som var bøndenes klagemål og bevegelsens krav. | ||
Nøden i landet var så stor at «en Mængde Mennesker ikke have Føden til Munden». «Formedelst Pengemangel» var det umulig å skaffe tilstrekkeleig med såkorn. Bøndene fryktet | Nøden i landet var så stor at «en Mængde Mennesker ikke have Føden til Munden». «Formedelst Pengemangel» var det umulig å skaffe tilstrekkeleig med såkorn. Bøndene fryktet å måtte gå fra gård og grunn. Skattene, pengenedskrivningen («2 s[killing] for en gammel Daler») og seddelinndragningen hadde tvunget mange til å bortpante og selge til spottpris «vore uundværligste Huusfornødenheder». | ||
Som nødvendige tiltak for å lindre nøden og «Frede om Folkets Eiendom og Rettigheder», ber bøndene Stortinget gjøre to beslutninger: | Som nødvendige tiltak for å lindre nøden og «Frede om Folkets Eiendom og Rettigheder», ber bøndene Stortinget gjøre to beslutninger: | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Det siste gjaldt en finansplan utarbeidet av den nyvalgte stortingsmann [[Wincents Lassen Sebbelow]] som et «inflasjonistisk» alternativ til den sterkt deflatoriske finans- og pengepolitikken fra 1816. Mange bønder, men også og en del byborgere og embetsmenn støttet Sebbelows plan som et egnet middel til å få næringslivet i gang igjen og få slutt på nødstilstanden. | Det siste gjaldt en finansplan utarbeidet av den nyvalgte stortingsmann [[Wincents Lassen Sebbelow]] som et «inflasjonistisk» alternativ til den sterkt deflatoriske finans- og pengepolitikken fra 1816. Mange bønder, men også og en del byborgere og embetsmenn støttet Sebbelows plan som et egnet middel til å få næringslivet i gang igjen og få slutt på nødstilstanden. | ||
Disse praktiske tiltakene på det rent økonomiske området synes være det gjennomgående motiv for bondeaksjonene og de eneste som kan påvises i petisjoner og andre skriftlige «programerklæringer» Men både i samtid og ettertid har det vært spekulert på om iallfall Halvor Hoel og en del av bevegelsen forøvrig også kan ha hatt unionspolitiske siktemål og endatil krav om endringer i statsformen. Det er er liten tvil om at dette siste rent opprørske faktisk var et innslag i aksjonistenes språkbruk iallfall i bevegelsens radikaliserte fase i august-september. | |||
== Hvem aksjonerte? == | == Hvem aksjonerte? == | ||