276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
En tysk krønike fra 1532 forteller at Herlog Hudfats hode ble satt på stake med ei jernkrone ved [[Akershus festning]]. Den sier ikke mer om opprøret, men det viser at Herlogs navn var kjent ut over Norges grenser. | En tysk krønike fra 1532 forteller at Herlog Hudfats hode ble satt på stake med ei jernkrone ved [[Akershus festning]]. Den sier ikke mer om opprøret, men det viser at Herlogs navn var kjent ut over Norges grenser. | ||
Opprøret kan settes inn i en større sammenheng. Fra slutten på 1400-tallet var det stadige protester mot strenge skattekrav. Flere | Opprøret kan settes inn i en større sammenheng. Fra slutten på 1400-tallet var det stadige protester mot strenge skattekrav. Flere futer ble drept, og vi kjenner også til [[Knut Alvsson]]s opprør som endte i 1502. Da hertug Christian ble satt inn som norsk visekonge var dette et tiltak for å styrke kong [[Hans av Brandenburg|Hans']] kontroll i Norge, og både adel og bønder kom under enda sterkere press. Det var også store opprør i Sverige på denne tida, og under Knut Alvssons opprør ved vi at svensk adel var involvert. | ||
I [[Arild Huitfeldt]]s ''[[Danmarks Riges Historie]]'' fra 1596 blir opprøret datert til 1502 – en av flere påviselige feil i teksten – og han forteller at det var den svenske riksforstanderen Sven Sture som sto bak, og at Hamarbispen var den norske lederen. Dette visste man ifølge Huitfeldt fordi Herlog Hudfat og flere andre fanger ble ført til [[Båhus festning]], der de under tortur fortalte det hele. I tillegg til at det er flere åpenbare feil i Huitfeldts framstilling, er det også tydelig at det var en politisk motivasjon bak hans framstilling. [[Ludvig Holberg]] og [[Henrik Wergeland]] forholdt seg til Huitfeldts framstilling når de senere skrev om opprøret, og [[P.A. Munch]] lå på samme linje i sin ''[[Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug]]'' fra 1838. | I [[Arild Huitfeldt]]s ''[[Danmarks Riges Historie]]'' fra 1596 blir opprøret datert til 1502 – en av flere påviselige feil i teksten – og han forteller at det var den svenske riksforstanderen Sven Sture som sto bak, og at Hamarbispen var den norske lederen. Dette visste man ifølge Huitfeldt fordi Herlog Hudfat og flere andre fanger ble ført til [[Båhus festning]], der de under tortur fortalte det hele. I tillegg til at det er flere åpenbare feil i Huitfeldts framstilling, er det også tydelig at det var en politisk motivasjon bak hans framstilling. [[Ludvig Holberg]] og [[Henrik Wergeland]] forholdt seg til Huitfeldts framstilling når de senere skrev om opprøret, og [[P.A. Munch]] lå på samme linje i sin ''[[Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug]]'' fra 1838. | ||
[[Ernst Sars]] ble den første som kom med en ny tolkning. Han påviste at det ikke er grunnlag i kildene for å tolke dette som et nasjonal adelsopprør, men at det i stedet dreier seg om mindre, lokale bondeopprør. [[Halvdan Koht]] og [[Lars Hamre]] har senere støtta denne tolkninga. | [[Ernst Sars]] ble den første som kom med en ny tolkning. Han påviste at det ikke er grunnlag i kildene for å tolke dette som et nasjonal adelsopprør, men at det i stedet dreier seg om mindre, lokale bondeopprør. [[Halvdan Koht]] og [[Lars Hamre]] har senere støtta denne tolkninga. | ||
Hamre forteller at hedmarkingene jagde bort den danske futen [[Søren Skåning]], og at futen [[Morten Tuesen]] i [[Solør]] ble drept. Dette skal trolig ha skjedd rett før jul 1507, og hertugen kom rett over nyttår. Etter å ha slått ned opprøret på Hedmarken reiste han videre til [[Toten]], der [[Hoff kirke]] ble brent ned. Deretter dro hertugen til [[middelalderens Oslo|Oslo]], der han tre ganger skrev til biskop Karl og ba ham komme til [[Sarpsborg]] der det skulle holdes landsting. Biskopen kom ikke, og hertugen reiste til Hamar for å pågripe ham. Biskopen ble satt i husarrest i [[Oslo bispeborg]], mens svennene hans ble plassert på Akershus festning. Å fengsle biskopen var et brudd på kristenretten, og som nevnt førte dette til ekskommunikasjon. Dette førte til en langdryg kirkelig saksgang, og som nevnt endte det med at ekskommunikasjonen ble oppheva. Trolig ble biskopen etter en tid overført til Båhus festning. I 1508 skal han ha forsøkt å rømme. Det ser så ut til at han ble løslatt i 1512, og at han da døde på vei til erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i [[Trondheim]]. | |||
==Hvor var det opprør?== | ==Hvor var det opprør?== | ||
Som nevnt er det flere steder som er knytta til dette opprøret, og trolig var det også opprørshandlinger flere steder på Østlandet. | Som nevnt er det flere steder som er knytta til dette opprøret, og trolig var det også opprørshandlinger flere steder på Østlandet. Dette er omtalt i teksten over, men for å gjøre stedsangivelsene tydeligere er det oppsummert her. | ||
* [[Hedmarken]] er det eneste stedet som nevnes i presten Arvig Siggessons brev. | * [[Hedmarken]] er det eneste stedet som nevnes i presten Arvig Siggessons brev. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN). | * ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN). | ||
* Hamre, Lars: ''Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513 : førelesingar''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052304073}}. | |||
* Njåstad, Magne: [https://nbl.snl.no/Herlaug_Huvudfat Herlaug Huvudfat] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Njåstad, Magne: [https://nbl.snl.no/Herlaug_Huvudfat Herlaug Huvudfat] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Spangen, Christian: «Slekten Hudfat» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' b. XIII (1952). | * Spangen, Christian: «Slekten Hudfat» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'' b. XIII (1952). | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Opprør]] | [[Kategori:Opprør]] | ||
[[Kategori:Østlandet]] | [[Kategori:Østlandet]] | ||
[[Kategori:1508]] | [[Kategori:1508]] | ||