323 355
redigeringer
m
→Slaget i Oslo
(Ny side: '''Bondeopprøret i Viken''' i år 1200 var et stort opprør mot Sverre Sigurdsson, som hadde skrevet ut leidang i Viken. Sverre satt i Middelalderens Oslo denne vint...) |
m (→Slaget i Oslo) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Kongen kom seg opp på berget, og kort tid etter angrep bøndene med kastevåpen og buer. Birkebeinerne fikk har medfart, og merkesbæreren falt. Det ble en hard kamp for å vinne tilbake merket. Birkebeinerne flyktet i panikk. Ifølge sagaen falt det 17 birkebeinere ved Ryenberget. Tallfesting av tap er notorisk upålitelig i sagaene. På den ene side kan dette være en nedtoning av egne tap, slik at det faktiske antall falne var høyere, men det kan også være nøyaktig med tanke på at sagaen uansett framstiller dette som et nederlag for birkebeinerne. Sverre skal ha blitt harm da de flyktet og snublet over hverandre, og kommer med et uttrykk av den typen sagaene bruker så ofte: «Vi har fått litt bank nå, men 'slikt hender ofte til sjøs, sa selen, den ble skutt i øyet'». Han holdt en ny tale til flokken, og de forsøkte å ta seg opp på berget igjen langs en annen vei. | Kongen kom seg opp på berget, og kort tid etter angrep bøndene med kastevåpen og buer. Birkebeinerne fikk har medfart, og merkesbæreren falt. Det ble en hard kamp for å vinne tilbake merket. Birkebeinerne flyktet i panikk. Ifølge sagaen falt det 17 birkebeinere ved Ryenberget. Tallfesting av tap er notorisk upålitelig i sagaene. På den ene side kan dette være en nedtoning av egne tap, slik at det faktiske antall falne var høyere, men det kan også være nøyaktig med tanke på at sagaen uansett framstiller dette som et nederlag for birkebeinerne. Sverre skal ha blitt harm da de flyktet og snublet over hverandre, og kommer med et uttrykk av den typen sagaene bruker så ofte: «Vi har fått litt bank nå, men 'slikt hender ofte til sjøs, sa selen, den ble skutt i øyet'». Han holdt en ny tale til flokken, og de forsøkte å ta seg opp på berget igjen langs en annen vei. | ||
På Martestokker så Sverres menn at bondehæren strakk seg tett i tett nordover. Kongen satte sønnen [[Håkon Sverresson]] og [[Sigurd Lavard]] med deres sveiter på Martestokker, og fikk selv nordover. Han tok med seg sine menn mot brua over Frysja. Hærene kom ikke innpå hverandre, men noen falt i regnet av piler. Sverre snudde og gikk ned til isen, der det var en stor hær av [[vestfold]]inger | På Martestokker så Sverres menn at bondehæren strakk seg tett i tett nordover. Kongen satte sønnen [[Håkon Sverresson]] og [[Sigurd Lavard]] med deres sveiter på Martestokker, og fikk selv nordover. Han tok med seg sine menn mot brua over Frysja. Hærene kom ikke innpå hverandre, men noen falt i regnet av piler. Sverre snudde og gikk ned til isen, der det var en stor hær av [[vestfold]]inger, [[Telemark|teler]] og [[Romerike|raumer]]. Lendmannen Åle ville sette [[fylking]], men Sverre forklarte at birkebeinerne pleide å angripe i småflokker i stedet, slik at hver man kunne renne som han selv ville. Slik ble det, og flokken gikk til angrep. Kongens kamprop var ifølge sagaen «Fram nå alle Krists menn, korsmenn, kong Hellig-Olavs menn! Og la oss gå hver for oss!». Kongen selv satt til hest, mens de andre angrep til fots. Bøndene hadde ikke ventet et frontalangrep, og den villskap birnebeinerne viste fikk dem til å vakle. De ble jaget mot Akershagen, og birkebeinerne fulgte etter. Mange fra bondehæren skal ha falt på isen på Frysja. | ||
Nede ved fjorden hadde [[Tønsberg]]mennene kommet med skip, og kom gående fra iskanten. De satte fylking, og birkebeinerne vendte seg nå mot denne. Igjen sendte kongen sine menn rett mot flokken. Tønsbergmennene hadde ventet hjelp nordfra, og fylkingen brast. Mange fra bondehæren ble hugget ned i den kortvarige striden, og birkebeinerne drev de flyktende utover. De fleste av birkebeinerne skal ha hatt brodder på støvlene, mens Tønsbergmennene hadde glatte såler og skled på isen. Flere kjente kjøpmenn skal ha falt, blant annet [[Svein Sveiteskit]] og [[Sigurd Talke]]. De som kom seg unna sluttet seg til de andre opprørerne i Akershagen. | Nede ved fjorden hadde [[Tønsberg]]mennene kommet med skip, og kom gående fra iskanten. De satte fylking, og birkebeinerne vendte seg nå mot denne. Igjen sendte kongen sine menn rett mot flokken. Tønsbergmennene hadde ventet hjelp nordfra, og fylkingen brast. Mange fra bondehæren ble hugget ned i den kortvarige striden, og birkebeinerne drev de flyktende utover. De fleste av birkebeinerne skal ha hatt brodder på støvlene, mens Tønsbergmennene hadde glatte såler og skled på isen. Flere kjente kjøpmenn skal ha falt, blant annet [[Svein Sveiteskit]] og [[Sigurd Talke]]. De som kom seg unna sluttet seg til de andre opprørerne i Akershagen. | ||