Skribenter
95 657
redigeringer
Bordtomtbrannen i Christiania 1819 (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 11:17
, 17. okt. 2016ref fiks
Ingen redigeringsforklaring |
(ref fiks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]]''' på [[Bordtomtene (Oslo)|Bordtomtene]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] var en av de voldsomste som rammet [[Christiania]]. Den krevde visstnok ingen menneskeliv, men skadene var så omfattende at den er kalt en landsulykke<ref>http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/article185238-716.html?articleID=185238&categoryID=716&printMe=1</ref>. Den brøt ut [[4. mai]] og ødela først og fremst et veldig [[trelast]]lager, men også brant et rørlegger, noen pakkhus, [[Vaterlands reperbane]] og noen hus på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] flammenes rov.<ref name=obl96>{{Oslo byleksikon 2010}}, side 96</ref> Brannen førte til økonomisk ruin for [[Det Ankerske fideikomiss]], [[Collett & Søn]] og flere andre store firmaer med interesser i trelasteksporten.<ref>{{Oslo byleksikon 2010}}, side 93</ref> Det totale skadene ble beregnet til 40 000 pound sterling.<ref name=obl96 /> | '''[[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]]''' på [[Bordtomtene (Oslo)|Bordtomtene]] på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] var en av de voldsomste som rammet [[Christiania]]. Den krevde visstnok ingen menneskeliv, men skadene var så omfattende at den er kalt en landsulykke<ref name=obre>[http://web.archive.org/web/20131112184021/http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/article185238-716.html?articleID=185238&categoryID=716&printMe=1 Branden paa bordtomterne – en landsulykke], [[Oslo brann- og redningsetat]], 13. januar 2011</ref>. Den brøt ut [[4. mai]] og ødela først og fremst et veldig [[trelast]]lager, men også brant et rørlegger, noen pakkhus, [[Vaterlands reperbane]] og noen hus på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] flammenes rov.<ref name=obl96>{{Oslo byleksikon 2010}}, side 96</ref> Brannen førte til økonomisk ruin for [[Det Ankerske fideikomiss]], [[Collett & Søn]] og flere andre store firmaer med interesser i trelasteksporten.<ref>{{Oslo byleksikon 2010}}, side 93</ref> Det totale skadene ble beregnet til 40 000 pound sterling.<ref name=obl96 /> | ||
Brannårsaken ble aldri brakt på det rene. | Brannårsaken ble aldri brakt på det rene. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
På denne tiden hadde trelasten lenge vært en meget viktig eksportnæring for Norge. Dette skyldtes bl.a. behovet for skipstømmer, men også de stadige [[bybrann]]ene i Europa; det ble sagt at Norge varmet seg godt på brannen i London i 1666. | På denne tiden hadde trelasten lenge vært en meget viktig eksportnæring for Norge. Dette skyldtes bl.a. behovet for skipstømmer, men også de stadige [[bybrann]]ene i Europa; det ble sagt at Norge varmet seg godt på brannen i London i 1666. | ||
Trelasthandelen var ikke minst viktig for Christiania. Byen var nettopp blitt hovedstad (i [[1814]]) og hadde ca. 10 000 innbyggere. Ca. 240 [[sagbruk]] leverte tømmer til byen for eksport. Om vinteren ankom mengder av tømmersleder [[Vaterland]], hvor trelasten ble lagret.<ref | Trelasthandelen var ikke minst viktig for Christiania. Byen var nettopp blitt hovedstad (i [[1814]]) og hadde ca. 10 000 innbyggere. Ca. 240 [[sagbruk]] leverte tømmer til byen for eksport. Om vinteren ankom mengder av tømmersleder [[Vaterland]], hvor trelasten ble lagret.<ref name=obre /> Det var særlig plankekjørerne som gjorde [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] til en av Nordens mest trafikkerte de siste tiårene før [[Hovedbanen]] ble åpnet i [[1854]]. | ||
Området rundt Akerselvas munning var lenge brukt av nederlandske skuter, som ankret opp her for å laste tømmer, og det skal ha vært nederlendere som gav området navnet Waterland (våtmark). Etter hvert steg området fordi landet hevet seg; i tillegg ble deler av området fylt opp. På Vaterland fantes bebyggelse alt før [[bybrann]]en [[1624]], og ny [[forstad]]sbebyggelse grodde opp igjen etter at den gamle ble brent av stattholderen i [[1658]]. Ennå i 1819 var Vaterland en forstad. | Området rundt Akerselvas munning var lenge brukt av nederlandske skuter, som ankret opp her for å laste tømmer, og det skal ha vært nederlendere som gav området navnet Waterland (våtmark). Etter hvert steg området fordi landet hevet seg; i tillegg ble deler av området fylt opp. På Vaterland fantes bebyggelse alt før [[bybrann]]en [[1624]], og ny [[forstad]]sbebyggelse grodde opp igjen etter at den gamle ble brent av stattholderen i [[1658]]. Ennå i 1819 var Vaterland en forstad. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Ilden spredte seg fra bordstabel til bordstabel, med økende hastighet. Snart var hele trelastlageret et flammehav. Etter hvert forstod folk at det ikke nyttet å slukke brannen på bordtomtene. Nå gjaldt det å redde bebyggelsen – både selve byen og Vaterlands forstadsbebyggelse. Vinden og ilden stod snart mot byen, snart mot forstadsbebyggelsen. Vinden var ikke sterk, og tidvis var det stille. Men den kom stadig fra nye retninger, med uberegnelige [[ildvirvel|ildvirvler]], som førte med seg brennende bordbiter. | Ilden spredte seg fra bordstabel til bordstabel, med økende hastighet. Snart var hele trelastlageret et flammehav. Etter hvert forstod folk at det ikke nyttet å slukke brannen på bordtomtene. Nå gjaldt det å redde bebyggelsen – både selve byen og Vaterlands forstadsbebyggelse. Vinden og ilden stod snart mot byen, snart mot forstadsbebyggelsen. Vinden var ikke sterk, og tidvis var det stille. Men den kom stadig fra nye retninger, med uberegnelige [[ildvirvel|ildvirvler]], som førte med seg brennende bordbiter. | ||
Ildens fremmarsj mot byen ble forsøkt stanset ved [[Glasmagasinet]], som lå der [[Jernbanetorget]] ligger i dag. «Paa tak og bordstabler var folk paaferde med at strække seil. En mængde sprøiter holdt det gaaende med vandmasser og pøser ble langet fra mand til mand. Mangfoldige mennesker av alle klasser og stænder viste et heltemot og den mest udmerkede utholdenhet paa de farligste steder», skrev [[Den Norske Rigstidende]].<ref | Ildens fremmarsj mot byen ble forsøkt stanset ved [[Glasmagasinet]], som lå der [[Jernbanetorget]] ligger i dag. «Paa tak og bordstabler var folk paaferde med at strække seil. En mængde sprøiter holdt det gaaende med vandmasser og pøser ble langet fra mand til mand. Mangfoldige mennesker av alle klasser og stænder viste et heltemot og den mest udmerkede utholdenhet paa de farligste steder», skrev [[Den Norske Rigstidende]].<ref name=obre /> | ||
Både Glasmagasinet, [[Paléhagen]] og annen bebyggelse ble flere ganger satt i brann. Og da mørket falt på, virket brannen enda nifsere. Hele himmelen lot ut til å stå i flammer, og Ekebergåsen så ut til å gløde i gjenskinnet fra brannen. Folk fryktet selvfølgelig at vinden skulle øke på. Men her hadde de hellet med seg. Henimot midnatt var det vindstille, og den største faren var over. Og de andre branntilløpene lot seg slukke med datidens redskap. Byen var reddet. | Både Glasmagasinet, [[Paléhagen]] og annen bebyggelse ble flere ganger satt i brann. Og da mørket falt på, virket brannen enda nifsere. Hele himmelen lot ut til å stå i flammer, og Ekebergåsen så ut til å gløde i gjenskinnet fra brannen. Folk fryktet selvfølgelig at vinden skulle øke på. Men her hadde de hellet med seg. Henimot midnatt var det vindstille, og den største faren var over. Og de andre branntilløpene lot seg slukke med datidens redskap. Byen var reddet. | ||
===Etterspillet=== | ===Etterspillet=== | ||
To dager etter brannen ble en kommisjon nedsatt for å skaffe opplysninger om brannen. Mistanken falt på en Ole Olsen Østbye, kalt Ole Niefing fordi han hadde bare ni fingre. Han og noen få vitner ble forhørt i fire og en halv måned. Han ble frifunnet, men måtte betale 140 [[spesiedaler]] i omkostninger. Det tilsvarte en bra årslønn på den tiden. Heller ingen andre ble dømt, og brannårsaken ble aldri brakt på det rene.<ref | To dager etter brannen ble en kommisjon nedsatt for å skaffe opplysninger om brannen. Mistanken falt på en Ole Olsen Østbye, kalt Ole Niefing fordi han hadde bare ni fingre. Han og noen få vitner ble forhørt i fire og en halv måned. Han ble frifunnet, men måtte betale 140 [[spesiedaler]] i omkostninger. Det tilsvarte en bra årslønn på den tiden. Heller ingen andre ble dømt, og brannårsaken ble aldri brakt på det rene.<ref name=obre /> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||