Borgen (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
(20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:


== Nordre Borgen ==
== Nordre Borgen ==
Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], Knut Frantssøn, kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren [[Ellef Hanssøn]], som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se [[Fusdal]]). Han delte gården i to i 1869.
Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] (1624–1687), kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren [[Ellef Hanssøn]], som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se [[Fusdal (Asker gnr 50)|Fusdal]]). Han delte gården i to i 1869.


I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.
I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.
Linje 31: Linje 31:


=== Nordre Borgen (bnr. 1) ===
=== Nordre Borgen (bnr. 1) ===
{{thumb|Gamlestua 1895.jpg|Gamlestua på Nordre Borgen.Bygningen er fra slutten av 1600-tallet|Martin Kverne (repro)}}Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid gårdsnr. 5 bruksnr. 1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år.
{{thumb|Gamlestua 1895.jpg|Gamlestua på Nordre Borgen. Bygningen er fra slutten av 1600-tallet|Martin Kverne (repro)}}Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid gårdsnr. 5 bruksnr. 1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år.


Bokhandler [[Bertram Dybwad]] og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken (Asker)|Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble br.nr. 14. Br.nr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905.
Bokhandler [[Bertram Dybwad]] og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken (Asker)|Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble br.nr. 14. Br.nr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905.
Linje 41: Linje 41:
Bjørn Wentzel som huset var oppkalt etter, skrev mange år senere til sine tremenninger Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen:
Bjørn Wentzel som huset var oppkalt etter, skrev mange år senere til sine tremenninger Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen:
«Huset vårt het Bjørneborgen og var ganske stort. Det var matkjeller, vaskerom og kullkjeller. Fra en veranda kom man inn i en stor gang med bred vinkeltrapp opp til annen etasje. Til høyre dør til kjøkken som også hadde egen inngang utenfra. Rett inn stor stue, spisestue og et lite bibliotek. Annen etasje hadde mange soverom pluss fars store atelier. Foran stuen og det store soveværelset var den en stor overbygget veranda med en skjønn utsikt til hovedstaden og fjorden helt ned til Drøbak, innrammet av slanke hvitstammede bjerker, hvor orrfugl og fasaner slo seg ned på vinterstid, og en liten «flaggstanghaug.»
«Huset vårt het Bjørneborgen og var ganske stort. Det var matkjeller, vaskerom og kullkjeller. Fra en veranda kom man inn i en stor gang med bred vinkeltrapp opp til annen etasje. Til høyre dør til kjøkken som også hadde egen inngang utenfra. Rett inn stor stue, spisestue og et lite bibliotek. Annen etasje hadde mange soverom pluss fars store atelier. Foran stuen og det store soveværelset var den en stor overbygget veranda med en skjønn utsikt til hovedstaden og fjorden helt ned til Drøbak, innrammet av slanke hvitstammede bjerker, hvor orrfugl og fasaner slo seg ned på vinterstid, og en liten «flaggstanghaug.»
Mot de andre Borgengårdene et lavt, langt uthus med stall, gris, do, vedskjul og hønsehus. Og et ishus hvor det ble lagret skårne isblokker i sagflis for at de kunne holde sommeren gjennom til bruk i iskassene, som den gang var et nødvendig inventar i alle kjellere.»
Mot de andre Borgengårdene et lavt, langt uthus med stall, gris, do, vedskjul og hønsehus. Og et [[ishus]] hvor det ble lagret skårne isblokker i sagflis for at de kunne holde sommeren gjennom til bruk i iskassene, som den gang var et nødvendig inventar i alle kjellere.»


I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.
I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre [[Cecilie Bøe (1856–1947)|Cecilie]] og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.


=== Vesleborgen ===
=== Vesleborgen ===
Linje 57: Linje 57:


Isachsen solgte eiendommen i 1917 til Helge Sandberg, som selger til Erling Øverland i 1919, som selger til lensmann Olaf Taarneby samme år. Han selger til fabrikkbestyrer Ingolf Kolstad i 1927. Den 14. september averteres det i Budstikka at enkefru Kolstad skal holde auksjon over innbo og løsøre på grunn av flytting. Ole Nils og Aslaug Tveter kjøper Vesleborgen. I 1989 kjøper Espen Bratlie eiendommen. Han solgte Vesleborgen til nåværende eiere familien Narum i 2011.
Isachsen solgte eiendommen i 1917 til Helge Sandberg, som selger til Erling Øverland i 1919, som selger til lensmann Olaf Taarneby samme år. Han selger til fabrikkbestyrer Ingolf Kolstad i 1927. Den 14. september averteres det i Budstikka at enkefru Kolstad skal holde auksjon over innbo og løsøre på grunn av flytting. Ole Nils og Aslaug Tveter kjøper Vesleborgen. I 1989 kjøper Espen Bratlie eiendommen. Han solgte Vesleborgen til nåværende eiere familien Narum i 2011.
== Kilder ==
* Kitty Wentzel: Fra mittt livs karusell Digibok: http://www.nb.no/nbsok/nb/9c17bc1afec0c9e3d433a3fcae10a9a4?index=4#208
* Folketelling 1910 Vesleborgen
* Tinglysninger for Asker. Digitalarkivet
* Budstikka 3. oktober 1947
* Bjørn Wentzel: Brev til Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen
* Ragnhild Aakrann vår 2015


{{thumb|Sagbråten.jpg|Sagbråten|Odd Isachsen}}
{{thumb|Sagbråten.jpg|Sagbråten|Odd Isachsen}}


==Sagbråten==
==Sagbråten 5/2==
[[Sagbråten (Asker gnr 5/2)|Gnr. 5/2]], [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] 876. Tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.
 
[[Sagbråten (Asker gnr 5/2)|Sagbråten]] i [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] 876 var en tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.


Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939.
Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud]]. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939.
Linje 68: Linje 78:
Her er det plassert en kopi av vanntroa som sto nede ved Drammenveien. Det sildrer fremdeles i Borgenbekken. Asker kommune eide bruket fra 1995 og kalte det Haugeiendommen etter en tidligere eier. I 2008 oppførte selskapet Schlumberger et stort næringsbygg på eiendommen.
Her er det plassert en kopi av vanntroa som sto nede ved Drammenveien. Det sildrer fremdeles i Borgenbekken. Asker kommune eide bruket fra 1995 og kalte det Haugeiendommen etter en tidligere eier. I 2008 oppførte selskapet Schlumberger et stort næringsbygg på eiendommen.


== Søndre Borgen ==
== Søndre Borgen gnr 6 ==
[[Søndre Borgen (Asker gnr 6)|Gårdsnr. 6]]. Gården var tidligere kirkegods som i 1647 var tillagt lagmannsembetet i [[Christiania]]. Brukeren het Erik. Gården kom i bondeeie tidlig på 1700-tallet. Bernt Bartolomeussøn og Kari Hansdotter hadde gården, som moren delte mellom sønnene Jørgen og Bartolomeus i 1744. I 1801 var dessuten [[Kullebund] (Kølabonn) skilt ut slik at det var tre bruk på gården. Søndre Borgen hadde eierandel i saltkokeri på [[Syverstad (gård i Asker)|Syverstad]]. Det ligger tydelige rester av kalkovn på gården. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til [[Akershus festning]]. Martin Blakstad og senere Knut T. Asker sikret seg rettigheter fra Søndre Borgen til å drive isproduksjon i [[Bondivannet (Asker)|Bondivannet]].
Gården var tidligere kirkegods som i 1647 var tillagt lagmannsembetet i [[Christiania]]. Brukeren het Erik. Gården kom i bondeeie tidlig på 1700-tallet. Bernt Bartolomeussøn og Kari Hansdotter hadde gården, som moren delte mellom sønnene Jørgen og Bartolomeus i 1744. I 1801 var dessuten [[Kullebund] (Kølabonn) skilt ut slik at det var tre bruk på gården. Søndre Borgen hadde eierandel i saltkokeri på [[Syverstad (gård i Asker)|Syverstad]]. Det ligger tydelige rester av kalkovn på gården. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til [[Akershus festning]]. Martin Blakstad og senere Knut T. Asker sikret seg rettigheter fra Søndre Borgen til å drive isproduksjon i [[Bondivannet (Asker)|Bondivannet]].




Linje 75: Linje 85:
{{thumb|3612 Bjørset. Asker - no-nb digifoto 20150817 00035 bldsa PK21925.jpg|Søndre Borgen.|Ukjent}}
{{thumb|3612 Bjørset. Asker - no-nb digifoto 20150817 00035 bldsa PK21925.jpg|Søndre Borgen.|Ukjent}}
Tidligere gårdsbruk, gnr 6/1, adresse [[Søndre Borgen (vei i Asker)|Søndre Borgen]] 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra [[Ånnerud (Asker gnr 8)|Ånnerud]] hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren [[Johan Anton Wolff Grip]] i 1903. Han bygde et nytt hus sør for det gamle våningshuset. (Senere skilt ut som Vardeborg). Grip holdt fast ved sin troskapsed til svenskekongen ved unionsoppløsningen i 1905 og ble svensk statsborger. Han solgte eiendommen i september 1906 til amerikaneren CA Porter som året etter selger til en hjemvendt norsk-amerikaner Olaus Johannesen i mars 1907. Denne familien finner vi Folketellingen i 1910. Han får skilt ut en eiendom rundt huset Grip bygde. Denne eiendommen ble kalt Vardeborg da polfarer Gunnar Isachsen kjøpte i 1911. Olaus Johannesen selger til advokat Onsager i august 1912. I 1913 kjøper enkefru Anna Bjørset bruksnummer 1. Hun drev pensjonatskole for piker 1914–27, [[Anna Bjørsets pensjonatskole]]. I 1934 selger Bjørset til Arnt Ødegård som driver et barnehjem på gården. Anna Bjørset kjøper tilbake gården på auksjon i 1936 og selger i 1938 til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under [[Dikemark sykehus]].
Tidligere gårdsbruk, gnr 6/1, adresse [[Søndre Borgen (vei i Asker)|Søndre Borgen]] 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra [[Ånnerud (Asker gnr 8)|Ånnerud]] hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren [[Johan Anton Wolff Grip]] i 1903. Han bygde et nytt hus sør for det gamle våningshuset. (Senere skilt ut som Vardeborg). Grip holdt fast ved sin troskapsed til svenskekongen ved unionsoppløsningen i 1905 og ble svensk statsborger. Han solgte eiendommen i september 1906 til amerikaneren CA Porter som året etter selger til en hjemvendt norsk-amerikaner Olaus Johannesen i mars 1907. Denne familien finner vi Folketellingen i 1910. Han får skilt ut en eiendom rundt huset Grip bygde. Denne eiendommen ble kalt Vardeborg da polfarer Gunnar Isachsen kjøpte i 1911. Olaus Johannesen selger til advokat Onsager i august 1912. I 1913 kjøper enkefru Anna Bjørset bruksnummer 1. Hun drev pensjonatskole for piker 1914–27, [[Anna Bjørsets pensjonatskole]]. I 1934 selger Bjørset til Arnt Ødegård som driver et barnehjem på gården. Anna Bjørset kjøper tilbake gården på auksjon i 1936 og selger i 1938 til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under [[Dikemark sykehus]].
[[Rønningen skole (Asker)|Rønningen skole]] er bygget på denne gårdens grunn.


I 1826 hadde bruket 144 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe. 1875: 1939: 10 dekar dyrket jord.
I 1826 hadde bruket 144 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe. 1875: 1939: 10 dekar dyrket jord.
Linje 83: Linje 95:
{{thumb|S Borgen.jpg|Søndre Borgen brnr 6 ca 1950|ukjent}}Tidligere gårdsbruk, gnr 6/6, [[Borgentoppen (Asker)|Borgentoppen]] 5. Jørgen Berntsøn fikk dette bruket med det opprinnelige gårdstunet da gården ble delt. I 1784 overtok Jørgen Kristoffersøn fra plassen Vassbonn bruket. Etter ham fulgte sønnen Anders Jørgensen født 1786. I 1865 har sønnen Tollef Andersen tatt over, mens faren har føderåd på gården. I 1875 bor Kristian Pedersen på gården. Han er født i 1830 og gift med Anne Marie Andersdatter Aannerud. Deres eldste sønn Edevard dro til sjøs og slo seg senere ned i Hurum som lærer. To søstre ble gift på gårder i Asker, Marte med Anders Johnsen på Solberg og Karoline med Christian Fusdal. Nest eldste sønn Anders Kristiansen tok over gården i 1898. Han var ugift og bodde på Søndre Borgen sammen med sine ugifte søsken Otto, Othilie og Janna. Otto var hjulmaker og skysskar. Othilie var diakonisse og Janna trygdekassesjef i Asker. Anders Borgen begynte tidlig på 1900-tallet å parsellere ut hyttetomter. Flere forlagshus i Kristiania hadde eiendommer på Borgen.
{{thumb|S Borgen.jpg|Søndre Borgen brnr 6 ca 1950|ukjent}}Tidligere gårdsbruk, gnr 6/6, [[Borgentoppen (Asker)|Borgentoppen]] 5. Jørgen Berntsøn fikk dette bruket med det opprinnelige gårdstunet da gården ble delt. I 1784 overtok Jørgen Kristoffersøn fra plassen Vassbonn bruket. Etter ham fulgte sønnen Anders Jørgensen født 1786. I 1865 har sønnen Tollef Andersen tatt over, mens faren har føderåd på gården. I 1875 bor Kristian Pedersen på gården. Han er født i 1830 og gift med Anne Marie Andersdatter Aannerud. Deres eldste sønn Edevard dro til sjøs og slo seg senere ned i Hurum som lærer. To søstre ble gift på gårder i Asker, Marte med Anders Johnsen på Solberg og Karoline med Christian Fusdal. Nest eldste sønn Anders Kristiansen tok over gården i 1898. Han var ugift og bodde på Søndre Borgen sammen med sine ugifte søsken Otto, Othilie og Janna. Otto var hjulmaker og skysskar. Othilie var diakonisse og Janna trygdekassesjef i Asker. Anders Borgen begynte tidlig på 1900-tallet å parsellere ut hyttetomter. Flere forlagshus i Kristiania hadde eiendommer på Borgen.


Anders solgte gården i 1935 til Sigrid Oxholm Weil. Den hadde da 70 mål jord og 700 mål skog. Datteren Liv var 13 år gammel da familien flyttet fra Frogner til Borgen. Liv (g. Tangvald-Pedersen) fortalte selv litt [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen|om den første tiden på søndre Borgen]], og har eid gården siden hun overtok den etter foreldrene. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. [[Borgen ungdomsskole]] og [[Rønningen skole (Asker)|Rønningen skole]] er bygd på brukets opprinnelige grunn.
Anders solgte gården i 1935 til Sigrid Oxholm Weil. Den hadde da 70 mål jord og 700 mål skog. Datteren Liv var 13 år gammel da familien flyttet fra Frogner til Borgen. Liv (g. Tangvald-Pedersen) fortalte selv litt [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen|om den første tiden på søndre Borgen]], og har eid gården siden hun overtok den etter foreldrene. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. [[Borgen ungdomsskole]] er bygd på brukets opprinnelige grunn.


I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.
I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.


=== Vassbonn ===
=== Kølabonn (Kullebund) ===
Tidligere husmannsplass og gårdsbruk, [[Vassbonn (Asker gnr 6/3)|bruksnr. 6/3]] ble skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1867 til Ole Madsen Kølabonn. Han overdro Vassbonn til sønnen Martin Olsen i 1886. Nils Lundstrøm kjøpte bruket i 1921. Området ble fullstendig utbygd i 1970-åra, og gårdsbygningene er borte.
Gården har sitt navn fra en [[kolabotn|kølabånn]], rester etter en gammel kullmine. Kullet herfra ble nok brukt på [[Dikemark Jernverk]].
 
[[Kølabonn (Asker gnr 6/2)]] er registrert i matrikkelen av 1823 som husmannsplass under Søndre Borgen. I Folketellingen 1801 bor husmann med jord Anders Olsen født i 1761 og kona Anna født 1759 på bruket.
Det var Hans Eriksen som eide bruket i 1801. Han kom fra [[Østenstad_(navnegård_i_Asker)#Sjøvollen|Sjøvollen under Østenstad]] og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn.


I 1939 hadde bruket 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.
[[Asker Tomteselskap]] kjøpte bruket i 1965. Hele eiendommen ble utbygd og gårdstunet er borte. Det lå ved [[Kullebunnveien (Asker)|Kullebunnveien]] 25.


[[Kullebunnveien]] er oppkalt etter gården.


=== Vassbonn ===
Tidligere husmannsplass og gårdsbruk,[[Vassbunn (Asker gnr 6/3)|Vassbunn]] ble skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1867 til Ole Madsen Kølabonn. Han overdro Vassbonn til sønnen Martin Olsen i 1886. Nils Lundstrøm kjøpte bruket i 1921. Området ble fullstendig utbygd i 1970-åra, og gårdsbygningene er borte.


I 1939 hadde bruket 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.


=== Vardeborg ===
=== Vardeborg ===
Linje 102: Linje 122:


=== Småbruk utskilt fra Søndre Borgen ===
=== Småbruk utskilt fra Søndre Borgen ===
*[[Rønningen (Asker gnr 6/60 og 67)|Rønningen]], bruksnr. 6/60 og 67, [[Askeladdveien (Asker)|Askeladdv]] 2, tidligere gårdsbruk. Anna Bjørset, eier av bruksnr.6/1, skilte ut Rønningen til stesønnen Trygve i 1923, og bygningene ble reist. Gårdstunet er intakt.
*[[Rønningen (Asker gnr 6/60)|Rønningen]], bruksnr. 6/60 og 67, [[Askeladdveien (Asker)|Askeladdv]] 2.
*[[Kullebund]] (Kølabånn) gnr 1 brn 2 skilt ut i 1851.
*[[Kølabonn (Asker gnr 6/2)]] gnr 6 brn 2 skilt ut i 1851.
*[[Kjonebråten (Asker gnr 6/64)|Kjonebråten]], bruksnr. 6/64, [[Søndre Borgen (vei i Asker)|Søndre Borgen]] 23, skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1929. Gårdsbygningene er revet.
*[[Kjonebråten (Asker gnr 6/64)|Kjonebråten]], bruksnr. 6/64, [[Søndre Borgen (vei i Asker)|Søndre Borgen]] 23, skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1929. Gårdsbygningene er revet.


=== Husmannsplasser under Søndre Borgen ===
=== Husmannsplasser under Søndre Borgen ===
*[[Kullebund (Kølabånn)]] (første gang registrert 1750).
* [[Kølabonn (Asker gnr 6/2)]] (første gang registrert 1750).
*[[Vassbonn]] (1760).
* [[Vassbunn (Asker gnr 6/3)|Vassbunn]] (1760).
*Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120).
* Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120).
*[[Persbråten (Linnerud)]]
* [[Persbråten (Linnerud)]]
 
==Se også==
 
* [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen]], minner fra Søndre Borgen i 1930-åra.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 116: Linje 140:


{{artikkelkoord|59.8291994|N|10.4233052|Ø}}
{{artikkelkoord|59.8291994|N|10.4233052|Ø}}
{{F2}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Borgen (Asker)]]
[[Kategori:Borgen (Asker)]]
{{F2}}
{{AB-leksikon}}