Borgen (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

Bokhandler [[Bertram Dybwad]] og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken (Asker)|Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble nr 14. Bnr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905.

{{thumb|Bjørneborgen.JPG|Bjørneborgen.|Jon Christofersen|2015}}

Huset ble påbegynt før eiendommen formelt var skilt ut i 1904. Kitty Wentzels mor, Karen Marie Bætzmann fikk tinglyst rett til «Altanværelset og de to alkover i annen etg mot øst.» Huset ble finansiert ved forskudd på arv. Men allerede året etter ble det fra brnr 13 skilt ut et brnr 15 som ble kalt Vesleborgen. I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen til utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun.  Han selger i 1922 eiendommen til Anna Bøe, redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. [[Anna Bøe]] solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.

{{thumb|Vesleborgen 1919.jpg|Vesleborgen i 1919|Ukjent fotograf/Odd Isachsen}}

Eiendommen ble skilt ut fra Bjørneborgen i 1905. Kitty Wentzels mor, Karen Marie Bætzmann hadde bodd sammen med Wentzelfamilien, men fikk bygget sitt eget hus nærmere [[Gamle Borgenvei (Asker)|Gamle Borgenvei]]. Hun hadde tegnet huset selv og klarte seg alene uten hjelp i huset. Fru Bætzmann var søster til Kristian Fougner som hadde kjøpt [[Drengsrud (gård i Asker)|Drengsrud gård]] i 1901. Fra Vesleborgen var det utsikt til den staselige hovedbygningen på Drengsrud der Petra Fougner (født Wiel) nå drev gården etter at Kristian Fougner døde i 1902.

Da fru Bætzmann døde i desember 1907, arvet Kitty Wentzel huset. I folketellingen 1910 ser vi at det bor en ugift hollandsk skuespillerinne med sin fire måneder gamle datter i huset. Hun har fått navnet Hermine Schlynenburg, men det riktige navnet er [[Hermine Schuylenburg]].

I en artikkel i ''[[Budstikka]]'' fra 3. oktober 1947 står det at «på Vesleborgen har malerne Wentzel, Singdahlsen samt billedhugger Visdal satt seg et vakkert minne ved å male skjønne landskaps-og stillebenbilder på tak, vegger og dørfyllinger i to etasjer.»

Fil:Vesleborgen ca 1930.jpg|Vesleborgen ca 1930.

Fil:Vesleborgen 2016.JPG|Vesleborgen 2016.

[[Sagbråten (Asker gnr 5/2)|Bruksnr. 5/2]], [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] 876. Tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.

[[Søndre Borgen (Asker gnr 6)|Gårdsnr. 6]]. Gården var tidligere kirkegods som i 1647 var tillagt lagmannsembetet i [[Christiania]]. Brukeren het Erik. Gården kom i bondeeie tidlig på 1700-tallet. Bernt Bartolomeussøn og Kari Hansdotter hadde gården, som moren delte mellom sønnene Jørgen og Bartolomeus i 1744. I 1801 var dessuten [[Kølabonn (Tveiter)|Kølabonn]] skilt ut slik at det var tre bruk på gården. Søndre Borgen hadde eierandel i saltkokeri på [[Syverstad (gård i Asker)|Syverstad]]. Det ligger tydelige rester av kalkovn på gården. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til [[Akershus festning]]. Martin Blakstad og senere Knut T. Asker sikret seg rettigheter fra Søndre Borgen til å drive isproduksjon i [[Bondivannet (Asker)|Bondivannet]].

Tidligere gårdsbruk, [[Søndre Borgen (Asker gnr 6/1)|gårdsnr. 6/1]], adresse [[Søndre Borgen (vei i Asker)|Søndre Borgen]] 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra [[Ånnerud (Asker gnr 8)|Ånnerud]] hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren [[Johan Anton Grip]] i 1903. Han bygde et nytt hus sør for det gamle våningshuset. (Senere skilt ut som Vardeborg). Grip holdt fast ved sin troskapsed til svenskekongen ved unionsoppløsningen i 1905 og ble svensk statsborger. Han solgte eiendommen i 1906 til CA Porter som året etter selger til en hjemvendt norsk-amerikaner Olaus Johannesen i 1907. Denne familien finner vi FT 1910. Han får skilt ut en eiendom rundt huset Grip bygde. Denne eiendommen ble kalt Vardeborg da polfarer Gunnar Isachsen kjøpte i 1911. Olaus Johannesen selger til advokat Onsager i 1912. I 1913 kjøper enkefru Anna Bjørset bruksnummer 1. Hun drev pensjonatskole for piker 1914–27, [[Anna Bjørsets pensjonatskole]]. I 1934 selger Bjørset til Arnt Ødegård som driver et barnehjem på gården. Anna Bjørset kjøper tilbake gården på auksjon i 1936 og selger i 1938 til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under [[Dikemark sykehus]].

Anders solgte gården i 1935 til Sigrid Oxholm Weil. Den hadde da 70 mål jord og 700 mål skog. Datteren Liv var 13 år gammel da familien flyttet fra Frogner til Borgen. Liv (g. Tangvald-Pedersen) fortalte selv litt [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen|om den første tiden på søndre Borgen]], og har eid gården siden hun overtok den etter foreldrene. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. [[Borgen ungdomsskole]] og [[Rønningen skole (Asker)|Rønningen skole]] er bygd på brukets opprinnelige grunn.

Tidligere gårdsbruk, [[Kølabonn (Asker gnr 6/4)|bruksnr. 6/4]], skilt ut fra bruksnr. 6/6. I 1801 eide Hans Eriksen bruket og drev dessuten som skomaker. Han kom fra [[Østenstad_(navnegård_i_Asker)#Sjøvollen|Sjøvollen under Østenstad]] og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn. Deres datter Dorte, gift med Mads Olsen, overtok bruket som gikk videre til sønnen Ole Madsen. De utvidet ved å kjøpe arealer fra bruksnr. 6/1, og Kølabonn ble Borgens største gårdsbruk. Ole Madsen overlot bruket til sønnen Hans. Enken, Mari Olsdatter, solgte Kølabonn til bokhandler Bertram Dybwad i 1911. Han drev det med forpakter. [[Asker Tomteselskap]] kjøpte bruket i 1965. Hele eiendommen ble utbygd og gårdstunet er borte. Det lå ved [[Kullebunnveien (Asker)|Kullebunnveien]] 25.

Tidligere husmannsplass og gårdsbruk, [[Vassbonn (Asker gnr 6/3)|bruksnr. 6/3]] ble skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1867 til Ole Madsen Kølabonn. Han overdro Vassbonn til sønnen Martin Olsen i 1886. Nils Lundstrøm kjøpte bruket i 1921. Området ble fullstendig utbygd i 1970-åra, og gårdsbygningene er borte.

*[[Rønningen (Asker gnr 6/60 og 67)|Rønningen]], bruksnr. 6/60 og 67, [[Askeladdveien (Asker)|Askeladdv]] 2, tidligere gårdsbruk. Anna Bjørset, eier av bruksnr.6/1, skilte ut Rønningen til stesønnen Trygve i 1923, og bygningene ble reist. Gårdstunet er intakt.

*[[Kjonebråten (Asker gnr 6/64)|Kjonebråten]], bruksnr. 6/64, [[Søndre Borgen (vei i Asker)|Søndre Borgen]] 23, skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1929. Gårdsbygningene er revet.

*Kølabonn (første gang registrert 1750).

*Vassbonn (1760).

*Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120).

*Pettersbråten (1865). Kalt Linderud i 1910.