Borgen (navnegård i Asker)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Borgen, gårder i Asker. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var børjen. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods.

Nordre Borgen

Tidligere gårdsbruk, gårdsnr. 5, Borgentoppen 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren Johan Gårdmann disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av Nesøygodset, Knut Frantssøn, kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren Ellef Hanssøn, som siden kjøpte bruksnr. 6/1. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se Fusdal). Han delte gården i to i 1869.

I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.

Nordre Borgen

Bruksnr. 5/1. Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. I 1903 var det solgt til bokhandler Bertram Dybwad og kunstmaleren Gustav Wentzel. I 1904 skilte de ut gårdstunet, bruksnr. 5/14, til Dybwad og bruksnr. 5/13, kalt Bjørneborgen, Borgentoppen 21, til Wentzel som flyttet dit fra Hasselbakken. Han solgte siden til Anna Bøe, redaktør av kvinnebladet Urd. Asker kommune har eid bruksnr. 5/1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, Borgentoppen 37, sies å være 350 år.

Nordre Borgen

(Sagbråten), bruksnr. 5/2, Drammensv. 876. Tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til Drengsrud. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939. Asker kommune eide bruket fra 1995 og kalte det Haugeiendommen etter en tidligere eier. I 2008 ble det oppført et stort næringsbygg på eiendommen.

I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.

Husmannsplasser under Nordre Borgen

Sagbråten (første gang registrert 1835), Oreholtet (1865).

Søndre Borgen

Gårdsnr. 6. Gården var tidligere kirkegods som i 1647 var tillagt lagmannsembetet i Christiania. Brukeren het Erik. Gården kom i bondeeie tidlig på 1700-tallet. Bernt Bartolomeussøn og Kari Hansdotter hadde gården, som moren delte mellom sønnene Jørgen og Bartolomeus i 1744. I 1801 var dessuten Kølabonn skilt ut slik at det var tre bruk på gården. Søndre Borgen hadde eierandel i saltkokeri på Syverstad. Det ligger tydelige rester av kalkovn på gården. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til Akershus festning. Martin Blakstad og senere Knut T. Asker sikret seg rettigheter fra Søndre Borgen til å drive isproduksjon i Bondivannet.

Søndre Borgen

Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 6/1, Søndre Borgen 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra Ånnerud hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren Johan Anton Wolff Grip. Siden eide Anna Bjørset bruket der hun drev pensjonatskole for piker 1914–27 (se Anna Bjørsets pensjonatskole). Oslo kommune har hatt Søndre Borgen siden 1938 og brukt det til sykehjem.

I 1826 hadde bruket 144 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe. 1875: 1939: 10 dekar dyrket jord.

Søndre Borgen

Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 6/6, Borgentoppen 5. Jørgen Berntsøn fikk dette bruket med det opprinnelige gårdstunet da gården ble delt. I 1784 overtok Jørgen Kristoffersøn fra plassen Vassbonn bruket. Det var i slektens eier til 1935. Sigrid Oxholm Weil og datteren Liv Tangvald-Pedersen har eid det siden. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. Borgen og Rønningen skoler er bygd på brukets opprinnelige grunn.

I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.

Kølabonn

Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 6/4, skilt ut fra bruksnr. 6/6. I 1801 eide Hans Eriksen bruket og drev dessuten som skomaker. Han kom fra Sjøvollen under Østenstad og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn. Deres datter Dorte, gift med Mads Olsen, overtok bruket som gikk videre til sønnen Ole Madsen. De utvidet ved å kjøpe arealer fra bruksnr. 6/1, og Kølabonn ble Borgens største gårdsbruk. Ole Madsen overlot bruket til sønnen Hans. Enken, Mari Olsdatter, solgte Kølabonn til bokhandler Bertram Dybwad i 1911. Han drev det med forpakter. Asker Tomteselskap kjøpte bruket i 1965. Hele eiendommen ble utbygd og gårdstunet er borte. Det lå ved Kullebunnveien 25.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 2 storfe, 3 småfe. 1939: 125 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe.

Vassbonn

Tidligere husmannsplass og gårdsbruk, bruksnr. 6/3 ble skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1867 til Ole Madsen Kølabonn. Han overdro Vassbonn til sønnen Martin Olsen i 1886. Nils Lundstrøm kjøpte bruket i 1921. Området ble fullstendig utbygd på 1970-tallet, og gårdsbygningene er borte.

I 1939 hadde bruket 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

Vardeborg

Bruksnr. 6/17, Søndre Borgen 15, skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1911 til den kjente polfarer og direktør for sjøfartsmuseet, Gunnar Isachsen. Sønnesønnen Øivind Isachsen driver bruket som han har eid siden 1994. Våningshuset var utstilt på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og ble så reist på Vardeborg etter en brann.

I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.

Småbruk utskilt fra Søndre Borgen

Rønningen

Rønningen, bruksnr. 6/60 og 67, Askeladdv 2, tidligere gårdsbruk. Anna Bjørset, eier av bruksnr.6/1, skilte ut Rønningen til sønnen Trygve i 1926, men alt i 1923 hadde han bebygd bruket. Gårdstunet er intakt.

Kjonebråten

Kjonebråten, bruksnr. 6/64, Søndre Borgen 23, skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1929. Gårdsbygningene er revet.

Husmannsplasser under Søndre Borgen

Kølabonn (første gang registrert 1750), Vassbonn (1760), Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120), Pettersbråten (1865)