Borger Kristoffersen (1865–1929): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<br /> | <br /> | ||
===Musiker og komponist=== | ===Musiker og komponist=== | ||
Borger som ung hadde 12 timers dag og skiftarbeid, uten lørdagsfri, og med overtid og helgearbeid kom ofte arbeidsuka opp i rundt 70-80 timer. Likevel hadde han overskudd til å drive med fritidssysler av ulike slag, men først og fremst på musikken. Han kom tidlig med i den lokale hornmusikken, «Stadsmusikken», som den ble kalt. Der spilte han ulike instrumenter - fløyte, klarinett eller kornett - alt etter hva det var behov for | Borger som ung hadde 12 timers dag og skiftarbeid, uten lørdagsfri, og med overtid og helgearbeid kom ofte arbeidsuka opp i rundt 70-80 timer. Likevel hadde han overskudd til å drive med fritidssysler av ulike slag, men først og fremst på musikken. Han kom tidlig med i den lokale hornmusikken, «Stadsmusikken», som den ble kalt. Der spilte han ulike instrumenter - fløyte, klarinett eller kornett - alt etter hva det var behov for. | ||
Hvor gammel Borger var da han begynte å komponere musikk selv, er det ingen som vet. Antagelig startet han som ganske ung. Størstedelen av den notesamlingen som finnes etter ham, består av dansemusikk - valser, polkaer, masurkaer, galopper o.s.v. | Hvor gammel Borger var da han begynte å komponere musikk selv, er det ingen som vet. Antagelig startet han som ganske ung. Størstedelen av den notesamlingen som finnes etter ham, består av dansemusikk - valser, polkaer, masurkaer, galopper o.s.v. | ||
Da han avtjente verneplikt på midten av 1880-tallet, tjenestegjorde han som musiker i Halden, der den kjente marsjkomponisten Oscar Borg var dirigent. Etter dette fikk han en sentral rolle i det lokale musikklivet i Vestfossen, der [[Stadsmusikken i Vestfossen|«Stadsmusikken»]] stadig ble nevnt i forbindelse med den den pågående unionsstriden. Rundt 1905 arrangerte Borger Kristoffersen patriotiske marsjer som «Norges Frihedsværk», «Under Norges Kyst» og «17de Mai Marsch», samt en «Fædrelandssalme» arrangert for korps. Dessuten skrev han et lite korverk, dedisert til Grundlovsdagen i 1905, som han kalte: «En Tak til Grundlovens Fædre fra Os, 17de Mai 1905». Til folkeavstemningen i august skrev Borger Kristoffersen et musikkstykke med tittelen «Enigt Norge». På samtlige noter er datoen «13.august» skrevet i parentes, og marsjen var nok å høre i Vestfossens gater på den store folkeavstemningsdagen. | Da han avtjente verneplikt på midten av 1880-tallet, tjenestegjorde han som musiker i Halden, der den kjente marsjkomponisten [[Oscar Borg]] var dirigent. Etter dette fikk han en sentral rolle i det lokale musikklivet i Vestfossen, der [[Stadsmusikken i Vestfossen|«Stadsmusikken»]] stadig ble nevnt i forbindelse med den den pågående unionsstriden. Rundt 1905 arrangerte Borger Kristoffersen patriotiske marsjer som «Norges Frihedsværk», «Under Norges Kyst» og «17de Mai Marsch», samt en «Fædrelandssalme» arrangert for korps. Dessuten skrev han et lite korverk, dedisert til Grundlovsdagen i 1905, som han kalte: «En Tak til Grundlovens Fædre fra Os, 17de Mai 1905». Til folkeavstemningen i august skrev Borger Kristoffersen et musikkstykke med tittelen «Enigt Norge». På samtlige noter er datoen «13.august» skrevet i parentes, og marsjen var nok å høre i Vestfossens gater på den store folkeavstemningsdagen. | ||
I 1916 skrev han melodien til [[Eikervise]], med tekst av [[Gunstein Andersson]]. | I 1916 skrev han melodien til [[Eikervise]], med tekst av [[Gunstein Andersson]]. | ||
I 1923 var det Borger Kristoffersen som sammen med legen [[Knut Lossius]] tok initiativet til å starte [[Vestfossen salongorkester]]. Han var dirigent for dette orkester fram til han døde i 1929, og han skrev flere arrangementer for denne besetningen. | I 1923 var det Borger Kristoffersen som sammen med legen og fiolinisten [[Knut Lossius]] tok initiativet til å starte [[Vestfossen salongorkester]]. Han var dirigent for dette orkester fram til han døde i 1929, og han skrev flere arrangementer for denne besetningen. | ||
===Lokalpolitiker=== | ===Lokalpolitiker=== | ||
Sideversjonen fra 4. feb. 2017 kl. 22:21
Borger Kristoffersen var industriarbeider ved Vestfos Cellulosefabrik, men først og fremst kjent som en sentral person i musikkmiljøet på Eiker gjennom mange år, som musiker, dirigent, komponist og arrangør. Blant annet var han dirigent for Vestfossen Hornorkester, og han var med og startet Vestfossen salongorkester. Han etterlot seg en rekke komposisjoner, både dansemusikk og arrangementer for kor og korps. Han var også aktiv i lokalpolitikken, både som formann i Vestfossen bygningskommune og som medlem av Øvre Eiker kommunestyre.
Familie og yrkesliv
Borger Kristoffersen var født i Vestfossen i 1865. Han var sønn av bordfløter Kristoffer Olsen og Mathea Borgersdatter og den nest eldst av deres seks barn. Som vestfossinger flest, begynte han som industriarbeider i ung alder, først på Ekers Træsliberi og deretter på Vestfos Cellulosefabrik, som ble arbeidsplassen hans i alle år. Han giftet, stiftet familie og bosatte seg etter hvert på Fosshaugen.
Musiker og komponist
Borger som ung hadde 12 timers dag og skiftarbeid, uten lørdagsfri, og med overtid og helgearbeid kom ofte arbeidsuka opp i rundt 70-80 timer. Likevel hadde han overskudd til å drive med fritidssysler av ulike slag, men først og fremst på musikken. Han kom tidlig med i den lokale hornmusikken, «Stadsmusikken», som den ble kalt. Der spilte han ulike instrumenter - fløyte, klarinett eller kornett - alt etter hva det var behov for.
Hvor gammel Borger var da han begynte å komponere musikk selv, er det ingen som vet. Antagelig startet han som ganske ung. Størstedelen av den notesamlingen som finnes etter ham, består av dansemusikk - valser, polkaer, masurkaer, galopper o.s.v.
Da han avtjente verneplikt på midten av 1880-tallet, tjenestegjorde han som musiker i Halden, der den kjente marsjkomponisten Oscar Borg var dirigent. Etter dette fikk han en sentral rolle i det lokale musikklivet i Vestfossen, der «Stadsmusikken» stadig ble nevnt i forbindelse med den den pågående unionsstriden. Rundt 1905 arrangerte Borger Kristoffersen patriotiske marsjer som «Norges Frihedsværk», «Under Norges Kyst» og «17de Mai Marsch», samt en «Fædrelandssalme» arrangert for korps. Dessuten skrev han et lite korverk, dedisert til Grundlovsdagen i 1905, som han kalte: «En Tak til Grundlovens Fædre fra Os, 17de Mai 1905». Til folkeavstemningen i august skrev Borger Kristoffersen et musikkstykke med tittelen «Enigt Norge». På samtlige noter er datoen «13.august» skrevet i parentes, og marsjen var nok å høre i Vestfossens gater på den store folkeavstemningsdagen.
I 1916 skrev han melodien til Eikervise, med tekst av Gunstein Andersson.
I 1923 var det Borger Kristoffersen som sammen med legen og fiolinisten Knut Lossius tok initiativet til å starte Vestfossen salongorkester. Han var dirigent for dette orkester fram til han døde i 1929, og han skrev flere arrangementer for denne besetningen.
Lokalpolitiker
Borger Kristoffersen var også politisk aktiv. Han ble valgt inn i kommunestyret i 1905, på ei liste som kalte seg Arbeidere & Bestillingsmænd. I 1911 kom han inn i formannskapet, og i 1916 ble han bygdas varaordfører. Ett av de siste initiativene han tok som politiker, var da han som formann i Vestfossen bygningskommune tok initiativ til å anlegge Vestfossen park med den lille musikkpaviljongen.
Kilder