322 603
redigeringer
m
→Tredje fase (1184 til 1240)
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Sverre hadde nå makten i landet, men det var ikke lett å skape fred. Magnus og Erling Skakke var borte, men deres mektigste allierte, kirken, utgjorde nå en trussel. Det kom også nye kongsemner. [[Jon Kuvlung]] hevdet å være sønn av Inge Krokrygg, og ble hyllet som konge i [[1185]]. Han falt i [[slaget i Bergen 1188|slaget i Bergen]] i [[1188]], og hans opprørsflokk [[kuvlungene]] ble oppløst. [[Sigurd Magnusson]] og hans flokk [[øyskjeggene]] forsøkte seg også, med støtte blant annet fra Harald Maddadson Orknøyjarl. Også han møtte sitt endelikt i [[Hordaland]], i [[slaget ved Florvåg]] utenfor Bergen i [[1194]]. | Sverre hadde nå makten i landet, men det var ikke lett å skape fred. Magnus og Erling Skakke var borte, men deres mektigste allierte, kirken, utgjorde nå en trussel. Det kom også nye kongsemner. [[Jon Kuvlung]] hevdet å være sønn av Inge Krokrygg, og ble hyllet som konge i [[1185]]. Han falt i [[slaget i Bergen 1188|slaget i Bergen]] i [[1188]], og hans opprørsflokk [[kuvlungene]] ble oppløst. [[Sigurd Magnusson]] og hans flokk [[øyskjeggene]] forsøkte seg også, med støtte blant annet fra Harald Maddadson Orknøyjarl. Også han møtte sitt endelikt i [[Hordaland]], i [[slaget ved Florvåg]] utenfor Bergen i [[1194]]. | ||
I [[1190]] ble konflikten med kirken så skarp at erkebiskop [[Eirik Ivarsson]] gikk i landflyktighet. I [[1194]] sørget han for å få pave Celestin IIIs støtte til å [[Leksikon:Bannlysing|bannlyse]] Sverre. De gjenværende biskopene gikk etter erkebiskopens ordre i eksil i Danmark sammen med ham. Biskopene planla neste trekk, og [[ | I [[1190]] ble konflikten med kirken så skarp at erkebiskop [[Eirik Ivarsson]] gikk i landflyktighet. I [[1194]] sørget han for å få pave Celestin IIIs støtte til å [[Leksikon:Bannlysing|bannlyse]] Sverre. De gjenværende biskopene gikk etter erkebiskopens ordre i eksil i Danmark sammen med ham. Biskopene planla neste trekk, og [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo bispedømme|Oslo]] utpeker seg som en sterk leder. Han var halvbror av Inge Krokrygg, og hadde blant annet kjempet for Magnus Erlingsson på Ilevollene, før han ble biskop. [[Inge Magnusson]], som ble hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson, ble deres samlingsmerke, og krigerbiskopen Nikolas fungerte som flokkens leder. Denne flokken ble kalt [[baglerne]], etter ''bagall'' som betyr [[bispestav]]; koblingen til biskopene var svært sterk. Prestene støttet forøvrig i langt større grad Sverre. En kan også merke seg at biskopene nå fraviker kravet om ektefødte arvinger, for i den grad de trodde at Inge i det hele tatt var kong Magnus' sønn er det ingen mulighet for at han var ektefødt. | ||
Krigen mellom baglerne og birkebeinerne er den mest kjente delen av borgerkrigen, og den strakk seg langt utover Sverres levetid. Baglerne møtte Sverre i [[slaget om Oslo 1197|slaget om Oslo]] i [[1197]], der Sverre gikk seirende ut av striden. Baglerne holdt seg etter dette i lengre tid i [[Oplandene]], som sammen med [[Viken]] hadde vært deres maktbase. | Krigen mellom baglerne og birkebeinerne er den mest kjente delen av borgerkrigen, og den strakk seg langt utover Sverres levetid. Baglerne møtte Sverre i [[slaget om Oslo 1197|slaget om Oslo]] i [[1197]], der Sverre gikk seirende ut av striden. Baglerne holdt seg etter dette i lengre tid i [[Oplandene]], som sammen med [[Viken]] hadde vært deres maktbase. | ||