322 840
redigeringer
m
→Tredje fase (1184 til 1240)
m (→Første fase (1130 til 1161): korr) |
|||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Håkon Sverresson døde allerede i [[1204]], og ble etterfulgt av [[Guttorm Sigurdsson]], som var sønn av Sverres eldste sønn [[Sigurd Lavard]]. Men baglerne anerkjente ikke Guttorm som konge, og trakk fram nok en angivelig sønn av Magnus Erlingsson, [[Erling Steinvegg]]. Danskekongen [[Valdemar Sejr]] støttet dem, og i 1204 kom de til Norge med en dansk hær. De tok raskt kontroll i Viken. Guttorms styre skulle bli kortvarig, for han døde allerede samme år. Birkebeinerne sto uten en direkte etterkommer etter Sverre, men fant et kongsemne i [[Inge Bårdsson]], sønn av [[Cecilia Sigurdsdotter]] og lendmannen [[Bård Guttormsson]] til Rein. | Håkon Sverresson døde allerede i [[1204]], og ble etterfulgt av [[Guttorm Sigurdsson]], som var sønn av Sverres eldste sønn [[Sigurd Lavard]]. Men baglerne anerkjente ikke Guttorm som konge, og trakk fram nok en angivelig sønn av Magnus Erlingsson, [[Erling Steinvegg]]. Danskekongen [[Valdemar Sejr]] støttet dem, og i 1204 kom de til Norge med en dansk hær. De tok raskt kontroll i Viken. Guttorms styre skulle bli kortvarig, for han døde allerede samme år. Birkebeinerne sto uten en direkte etterkommer etter Sverre, men fant et kongsemne i [[Inge Bårdsson]], sønn av [[Cecilia Sigurdsdotter]] og lendmannen [[Bård Guttormsson]] til Rein. | ||
Det forekom krigshandlinger i disse årene, men for det meste gikk partene rundt hverandre. Baglerne kontrollerte Viken, mens birkebeinerne holdt Nidaros og Bergen. Erling Steinvegg, baglernes kongsemne, døde av naturlige årsaker i [[1207]], og [[Filippus Simonsson]], biskop Nikolas' nevø, ble baglernes nye kongsemne. Krigstretthet må ha begynt å sette inn, og etter flere mindre sammenstøt endte man høsten [[1208]] opp med [[forliket ved Kvitingsøy]]. Filippus fikk makta i Viken og Oplandene, mens Inge styrte resten av landet. Offisielt var ikke Filippus konge, men han brukte hele tiden kongsnavn. Det eldste bevarte norske [[diplom]]et skrevet av en person som kaller seg konge signert Filippus<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3&s=n&str= DN I, nr. 3]</ref>. Her bruker han selv kongsnavn, mens brevets innhold er et krav om at en av kong Inges bestemmelser skal overholdes. Dette er også det eldste bevarte brevet på norrønt mål. I det som best kan beskrives som et samkongedømme skulle freden bli bevart helt til [[1217]]. | Det forekom krigshandlinger i disse årene, men for det meste gikk partene rundt hverandre. Baglerne kontrollerte Viken, mens birkebeinerne holdt Nidaros og Bergen. Erling Steinvegg, baglernes kongsemne, døde av naturlige årsaker i [[1207]], og [[Filippus Simonsson]], biskop Nikolas' nevø, ble baglernes nye kongsemne. Krigstretthet må ha begynt å sette inn, og etter flere mindre sammenstøt endte man høsten [[1208]] opp med [[forliket ved Kvitingsøy]]. Filippus fikk makta i Viken og Oplandene, mens Inge styrte resten av landet. Offisielt var ikke Filippus konge, men han brukte hele tiden kongsnavn. Det eldste bevarte norske [[diplom]]et skrevet av en person som kaller seg konge signert Filippus<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3&s=n&str= DN I, nr. 3]</ref>. Her bruker han selv kongsnavn, mens brevets innhold er et krav om at en av kong Inges bestemmelser skal overholdes. Dette er også det eldste bevarte brevet på norrønt mål. I det som best kan beskrives som et samkongedømme skulle freden bli bevart helt til [[1217]]. Det finnes også et diplom fra [[1213]] det engelske Johan uten land omtaler Filippus som konge av Norge<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16058&s=n&str= DN XIX, nr. 103]</ref>. | ||
Det utløsende for ny strid var Inge Bårdssons død. Birkebeinerne valgte [[Håkon IV Håkonsson]] til konge. Det ser ut til at Filippus forsøkte seg på en konspirasjon med en av rikets sterke menn, [[Skule Bårdsson]], som var Inge Bårdssons halvbror. Han hadde egne ambisjoner om å kreve tronen, men ble i stedet leer for [[hird]]en. Men innen brevet til Skule kom fram var Filippus død, antagelig av naturlige årsaker. Birkebeinernes nye konge hadde et sterkt krav på tronen, for han var sønn av [[Håkon Sverresson]]. Årsaken til at han ikke hadde blitt valgt til konge i [[1204]] var at han ble født etter farens død, så han var ukjent for dem. I dette tilfellet ser det ut til å være liten tvil om at farskapet er rettmessig angitt, i en tid hvor de fleste kongsemners påstander var mer eller mindre fri fantasi. Skule brukte slektskapet for hva det var verdt, og klarte å få baglerne til å akseptere Håkon Håkonsson som konge. Flokken deres ble oppløst, og birkebeinernes største fiende var historie. | Det utløsende for ny strid var Inge Bårdssons død. Birkebeinerne valgte [[Håkon IV Håkonsson]] til konge. Det ser ut til at Filippus forsøkte seg på en konspirasjon med en av rikets sterke menn, [[Skule Bårdsson]], som var Inge Bårdssons halvbror. Han hadde egne ambisjoner om å kreve tronen, men ble i stedet leer for [[hird]]en. Men innen brevet til Skule kom fram var Filippus død, antagelig av naturlige årsaker. Birkebeinernes nye konge hadde et sterkt krav på tronen, for han var sønn av [[Håkon Sverresson]]. Årsaken til at han ikke hadde blitt valgt til konge i [[1204]] var at han ble født etter farens død, så han var ukjent for dem. I dette tilfellet ser det ut til å være liten tvil om at farskapet er rettmessig angitt, i en tid hvor de fleste kongsemners påstander var mer eller mindre fri fantasi. Skule brukte slektskapet for hva det var verdt, og klarte å få baglerne til å akseptere Håkon Håkonsson som konge. Flokken deres ble oppløst, og birkebeinernes største fiende var historie. | ||