322 902
redigeringer
→Andre fase (1161 til 1184)
m (→Første fase (1130 til 1161): + bilde) |
|||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige. | Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige. | ||
{{thumb høyre|Kastestein fra middelalderen Forsvarsmuseet.JPG|Sagaen forteller om kastesteiner som disse fra 1100- eller 1200-tallet i mange trefninger, blant annet slaget ved Fimreite i 1184. Utstilt på Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
Seieren over Øystein Møyla skulle vise seg å være begynnelsen på slutten for Erling og hans sønn. Birkebeinerne ga ikke opp sin motstand, og fant en ny leder, [[Sverre Sigurdsson]]. Han hadde kommet fra Færøyene, og hevdet å være Sigurd Munns sønn. Denne påstanden er svært tvilsom, og han fikk lite støtte i begynnelsen. Sigurd Munns datter [[Cecilia Sigurdsdatter]] var en av de få som anerkjente hans krav, og svenske Birger Brosa ga også sin tilslutning. Det spesielle med Sverre, som de andre som forsøkte seg mot Erling jarl manglet, var at han ikke bare var et samlingsmerke. Han var også en sterk leder, og en utmerket strateg. Dermed kunne rollen som kongsemne og rollen som hærfører samles i en person, og Sverre kunne styrke sitt tronkrav gjennom sin ledelse av flokken. | Seieren over Øystein Møyla skulle vise seg å være begynnelsen på slutten for Erling og hans sønn. Birkebeinerne ga ikke opp sin motstand, og fant en ny leder, [[Sverre Sigurdsson]]. Han hadde kommet fra Færøyene, og hevdet å være Sigurd Munns sønn. Denne påstanden er svært tvilsom, og han fikk lite støtte i begynnelsen. Sigurd Munns datter [[Cecilia Sigurdsdatter]] var en av de få som anerkjente hans krav, og svenske Birger Brosa ga også sin tilslutning. Det spesielle med Sverre, som de andre som forsøkte seg mot Erling jarl manglet, var at han ikke bare var et samlingsmerke. Han var også en sterk leder, og en utmerket strateg. Dermed kunne rollen som kongsemne og rollen som hærfører samles i en person, og Sverre kunne styrke sitt tronkrav gjennom sin ledelse av flokken. | ||