322 962
redigeringer
m
→Andre fase (1161 til 1184)
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[Kristina Sigurdsdotter]], som var datter av Sigurd Jorsalfare. Erling Skakke, ofte bare kalt Erling jarl, ble flokkens naturlige leder. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] seiret Erling, og Håkon Herdebrei falt. Dermed var det mulig å få hyllet Magnus som konge på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]]. | I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[Kristina Sigurdsdotter]], som var datter av Sigurd Jorsalfare. Erling Skakke, ofte bare kalt Erling jarl, ble flokkens naturlige leder. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] seiret Erling, og Håkon Herdebrei falt. Dermed var det mulig å få hyllet Magnus som konge på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]]. | ||
En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Erling Skakke | En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Sigurds sterkeste stridsleder, [[Sigurd Hallvardsson på Røyr]], falt for Erling Skakke under [[slaget på Re (1163)|slaget på Re]] i februar [[1163]]. Erling tok senere Sigurd og fosterfaren [[Markus på Skog]] til fange, og fikk begge henretta. For å styrke Magnus' rett til tronen allierte Erling jarl seg med kirken, og innførte et nytt krav i den norske arveordningen, kravet om at arvingen skal være ektefødt. Inge Krokrygg var ektefødt, men han var død og etterlot seg ingen sønner, i det minste ingen ektefødte. De andre Haraldssønnene var selv født utenfor ekteskap, og eventuelle sønner av dem ville også være det. Dermed sto Magnus Erlingsson som ektefødt sønn av ei ektefødt kongsdatter med det eneste rettmessige kravet på tronen. Som en følge av alliansen med kirken ble Magnus den første norske kongen som ble kronet og salvet. Dette skjedde i Bergen i [[1163]]. Erling jarls arveordning ble også nedfelt i lov. Det dukket opp noen rivaler, men Erling ryddet dem raskt og effektivt av veien. Han inngikk også en allianse med den sterke danskekongen [[Valdemar den store]]. | ||
Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige. | Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige. | ||