323 355
redigeringer
m
→Første fase (1130 til 1161): korr
m (→Første fase (1130 til 1161): korr) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i Irskesjøen. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde. | I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i Irskesjøen. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde. | ||
Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, | Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde. | ||
På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etterhvert kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etterhvert kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Sagaen forteller at det var Sigurd Munn og Øystein Haraldsson som først konspirerte mot Inge for å dele hans tredjedel, og at Inge og Sigurds mor [[Ingerid Ragnvaldsdotter]] sammen med lendmannen [[Gregorius Dagsson]] oppfordret Inge til å slå til først. Om dette stemmer eller om det er skrevet for å forsvare Inges angrep på broren er usikkert. Det ble arrangert et møte mellom de tre kongene i [[Bergen]] i 1155, og der angrep Inges menn Sigurd Munn før Øystein hadde kommet. Deretter fant Inge og Øystein fram til enighet, men allerede i [[1157]] endte det med at Øystein ble tatt til fange og drept i [[Båhuslen]]. | Sagaen forteller at det var Sigurd Munn og Øystein Haraldsson som først konspirerte mot Inge for å dele hans tredjedel, og at Inge og Sigurds mor [[Ingerid Ragnvaldsdotter]] sammen med lendmannen [[Gregorius Dagsson]] oppfordret Inge til å slå til først. Om dette stemmer eller om det er skrevet for å forsvare Inges angrep på broren er usikkert. Det ble arrangert et møte mellom de tre kongene i [[Bergen]] i 1155, og der angrep Inges menn Sigurd Munn før Øystein hadde kommet. Deretter fant Inge og Øystein fram til enighet, men allerede i [[1157]] endte det med at Øystein ble tatt til fange og drept i [[Båhuslen]]. | ||
Usikkerheten rundt Inges handlinger – slo han til før han selv ble felt, eller var det hele hans plan fra starten av – førte til at mange ikke ville anerkjenne Inge som sin konge. Sigurd Munns sønn [[Håkon Herdebrei]] ble derfor deres kongsemne. Han var bare ti år gammel, men hadde en sterk hær på sin side. I [[1161]] møtte hans menn Inge Krokrygg i [[slaget på isen]], der [[Alna]] rant ut i fjorden på [[Sørenga]] i [[Oslo]], og felte Inge. Med hans død ender den første fasen av borgerkrigene. | Usikkerheten rundt Inges handlinger – slo han til før han selv ble felt, eller var det hele hans plan fra starten av – førte til at mange ikke ville anerkjenne Inge som sin konge. Sigurd Munns sønn [[Håkon Herdebrei]] ble derfor deres kongsemne. Han var bare ti år gammel, men hadde en sterk hær på sin side. I [[1161]] møtte hans menn Inge Krokrygg i [[slaget på isen]], der [[Alna]] rant ut i fjorden på [[Sørenga]] i [[Oslo]], og felte Inge. Med hans død ender den første fasen av borgerkrigene. | ||
==Andre fase (1161 til 1184)== | ==Andre fase (1161 til 1184)== | ||