Borghild Tranum Røer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Borghild Tranum Røer. Foto: Norsk Folkemuseum (NF.13423-041)

Borghild Tranum Røer (født 25. juli 1893 på Nannestad, død 28. august 1974 i Sandefjord). Hun var amatørforsker, folkeminnesamler, og stod bak designet til Romeriksbunaden.

Liv og virke

Tranum Røer var født på Romerike og vokste opp på Randby gård i Ullensaker kommune. Hun jobbet på Riksarkivet i Oslo. I 1919 giftet hun seg med Nils Røer (født 12. oktober 1891, død 4. september 1978). Da Nils fikk jobb som herredsagronom i Sandar, flyttet de hit sammen med sine seks barn.

Tranum Røer var opptatt av tradisjoner og håndverk fra Romerike, og var i alle år engasjert i tradisjonsarbeid. Hun jobbet blant annet med å registrere gamle sølvarbeider, som gamle søljer, spenner og annet draktsølv. Hun var også veldig opptatt av dialekten på Romerike, og skrev blant annet dikt om Ullensaker, Nannestad og Nes.

Arbeid med bunader

Tranum Røer startet arbeidet med bunader på 1930-tallet, og i samarbeid med Heimen husfliden står hun bak designet til de tre festbunadene fra Romerike. Hun reiste rundt på Romerike og lette etter inspirasjon til en bunad for Romerike ved å se på eldre klær og løse draktdeler. I 1932 fikk hun se en løslomme fra 1770–80-årene, fra Sundby på Døli, Jessheim, som hun tok med seg i sitt videre arbeid. Andre inspirasjonskilder var et hestedekken og et par sko. Vinteren 1935–36 var den nye bunaden ferdig, og ble første gang vist fram offentlig 5. april 1936 på Romerike ungdomsforbunds årsmøte.

Tidlig på 1950-tallet reiste Tranum Røer sammen med Borghild Hundskaar, rundt i Vestfold for å samle inn materiale og løse draktdeler. Målet var å rekonstruere en bunad for Vestfold. Resultatet ble to bygdedrakter, som etter mange diskusjoner i Vestfold Husflidlag i årene 1955-1958 ikke ble godkjent som bunader. Men i 2015 ble de to draktene presentert av Vestfold Husflidlag som Vestfoldbunader.

Folkeminnesamleren

I Norsk Folkeminnesamling finnes det innsendt materiale fra Tranum Røer, som er datert årene 1943-1946. Hun skrev hovedsakelig ned historier om hverdagslivet som folk fortalte henne, men også noen viser og folketro. De fleste av historiene kommer fra Romerike, men også Andebu og Sandar. Noen av hennes informanter kom fra andre områder på Østlandet og fortalte barndomshistorier derfra.

Dom sa au at maura rei følk, men det var nok bare tull, for maura, ser du, er nok en slags krampe det, som je trur en helst får når’n ligger for høgt med hue, som at hue feller framover. Maura – dom trudde det var et kvinfølk, å, nei. (Etter Hans Aamodt, Hval, Fett, 86 år. NFS, Tranum 2 (s. 20), Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.)

Litteratur og kilder