285
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg. | Det er også viktig å huske at det alltid har vært et fåtall av profesjonelle fiskere som har deltatt i fisket, de fleste aktørene var bønder som bodde nært fjorden. De drev fiske i tre måneder, men hadde resten av året gården som sin hovednæringsveg. Ofte kunne det være mannen og kona i huset som fisket i lag. Fisken var viktig som kosttillegg, men deler av fangsten ble også tørket for videresalg. | ||
== | ==Line- og garnfiske== | ||
I følge [[Kristian Bugge]] ble det klaget på bruk av linefiske blant borgerne allerede i 1625 og 1623. Det gjaldt sammenstøt mellom snørefiskerne og linefiskerne. I 1651 ble det klaget på bruk av torskegarn, da fordi det gikk ut over fangstmulighetene til de som selv ikke hadde garn. Klagen ble vedtatt på fylkestinget for Sunnmøre som ble holdt på [[Vågnesholmen]] på [[Sula]], og forbud ble innført. Dette ble senere opphevet på grunn av de åpenbare fordelene som garnet gav. I følge [[Hans Strøm]] kan oppfinnelsen av torskegarnet tilkjennes en handelsmann på [[Slinningen]] som het Klaus Nilssøn. Det er oppført et minnesmerke etter han på Slinningen der han får æren for å ha innført bruken av torskegarn til Norge i 1685. Siden garnene var forbudt 34 år tidligere, trolig rundt den tiden Klaus Nilssøn ble født, er det mer sansynlig at det var Nilssøn som tok ''opp igjen'' bruken av garnene etter at forbudet ble innført. Det er mulig at Strøm ikke var klar over at redskapen hadde vært i bruk her tidligere. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||