Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkeretting og presisering
m (Bråte i Skedsmo flytta til Bråte (Skedsmo): konform standard) |
m (lenkeretting og presisering) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Bråte | <onlyinclude>'''[[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 78 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger nordvest for [[Strømmen stasjon]]. | ||
Ifølge [[Norske Gaardnavne]] kommer navnet av ''Brotha''. Gården er nevnt i lensregnskapene [[1577]] som Brotte, i 1666 som Braatte og i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref> | Ifølge [[Norske Gaardnavne]] kommer navnet av ''Brotha''. Gården er nevnt i lensregnskapene [[1577]] som Brotte, i 1666 som Braatte og i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref> | ||
Bråte gård var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Huseby]] på [[Skedsmokorset]], Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd. | Bråte gård var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] på [[Skedsmokorset]], Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd. | ||
Eiere av Bråte gård | == Eiere av Bråte gård == | ||
Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært viceordfører i 4 år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884 som solgte den videre i 1893 til [[Nils Claus Ihlen]]. | Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært viceordfører i 4 år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884 som solgte den videre i 1893 til [[Nils Claus Ihlen]]. | ||
Eier av Bråte er i | Eier av Bråte er i 2010 Preben Ramm. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Garder i Skedsmo kommune]] | |||
{{F1}} | |||
{{Infoboks gardsbruk | {{Infoboks gardsbruk | ||
| Linje 35: | Linje 38: | ||
|bnr=1 | |bnr=1 | ||
|sokn=}} | |sokn=}} | ||