Bråte (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

| altnavn      = Brotha, Brotte, Braatte, Braate, Broti

| førstnevnt    = Ca. 1400

Navnet kommer av norrønt ''broti'' som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.<ref> [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV108 Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon]</ref> Gården er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref>

Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo bygdemuseum - Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd.

Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].