Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Korr
(Lagt inn bilde fra 1930.) |
(Korr) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Navnet kommer av norrønt ''broti'' som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.<ref> [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV108 Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon]</ref> Gården er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref> | Navnet kommer av norrønt ''broti'' som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.<ref> [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV108 Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon]</ref> Gården er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref> | ||
Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo | Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd. | ||
== Eiere av Bråte gård == | == Eiere av Bråte gård == | ||