Bråtetjern (Nordre Follo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks innsjø
{{Infoboks innsjø
| navn          = Bråtetjern (Nordre Follo)
| navn          = Bråtetjern
| bilde        = Bråtetjern Nordre Follo.png
| bilde        = Bråtetjern Nordre Follo.png
| bildetekst    = Fra Bråtetjern.{{byline|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]|2011}}
| bildetekst    = Fra Bråtetjern.{{byline|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]|2011}}
Linje 14: Linje 14:
'''[[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]]''' ligger i [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]], sør for [[Sværsvann]].
'''[[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]]''' ligger i [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]], sør for [[Sværsvann]].


Tjernet var opprinnelig et myrområde som etter oppdemming ble et tjern som henger sammen med Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] er en del av vannsystemet som igjen inngår i [[Mossevassdraget]].
Tjernet var opprinnelig et myrområde med en bekk som forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive [[Siggerudsaga]]. Etter oppdemming ble det et tjern som henger sammen med Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] er en del av vannsystemet som igjen inngår i [[Mossevassdraget]].


[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom Bråtetjern og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).
Siggerudsaga utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom Bråtetjern og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).


Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, [[Langen (Sørmarka)|Langen]], [[Sværsvann]] og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.
Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, [[Langen (Sørmarka)|Langen]], [[Sværsvann]] og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.
Skribenter
95 603

redigeringer