Brødr. Bothner: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Bothner-logoen.jpg|Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge.}}

'''[[Brødr. Bothner|Brødr. Bothner A/S]]''', i virksomhet [[1926]]-[[1994]], var Nord-Norges ledende private kjøttvareprodusent. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med [[Nord-Norges Salgslag|S/L Nord-Norges Salgslag]] i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I [[1985]] hadde bedriften bortimot 250 ansatte og omsatte for 150 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen. Mannen bak det hele var [[Søren Bothner]], og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.</onlyinclude>

{{thumb|Dagens Nyheter. 10. des. 1927 Brødr Bothner.jpg|Annonse fra 1927 i [[Dagens Nyheter]].}}

På [[1920-tallet]] så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på [[Harstad havn]] og startet en kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet.

Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren [[Odd Bothner]]. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til [[Argentina]].  

Nå var Søren eneeier og i [[1928]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs plass 1]] (den gang kalt [[Søren Hartvigsen]]-gården, som senere gikk under benevnelsen «Bothner-gården») der han hadde leid lokaler. I 1973 køpte han eiendommen som lå mellom Bothner-gården og det gamle Posthuset, der Arnold Schøthner hadde en Esso-stasjon. Tomta fikk han (ifølge [[Rolf Bothner]]) billig mot en langtidskontrakt på kjøp av Esso-produkter.

I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner. I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden ble det ytterligere påbygging og utvikling av moderne konserveringsmetoder samt nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.

Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] ([[Havnegata 1]] og [[Havnegata 3]]) på 10.000 m2, og da [[Norull]] gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner deler av dette anlegget for vel 1,5 mill kroner.

I [[1986]] kjøpte Arntzens Eiendomsselskap AS hele firmaet, [[Steinar Hansen]] ble ansatt som leder og butikkene [[Bothners Mathus]] og [[Kanebogen Matsenter]] ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til [[Jan Arntzen]] m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus».

 

== Kilder ==

*Samtaler med Knut Saue, Harstad 2008.

 

[[Kategori:Etableringer i 1926]]

[[kategori:Næringsliv]]

[[Kategori:Rikard Kaarbøs plass]]

[[Kategori:Hamnneset (Harstad)]]