Brødr. Bothner: Forskjell mellom sideversjoner

m
-whitespace
mIngen redigeringsforklaring
m (-whitespace)
Linje 2: Linje 2:
'''Brødr. Bothner A/S''' – en av landsdelens ledende kjøttvareprodusenter i perioden [[1926]] til [[1994]]. Bedriften dominerte det nordnorske markedet sammen med [[S/L Nord Norges Salgslag]] i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I [[1976]] hadde bedriften 250 ansatte og omsatte for 70 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen.
'''Brødr. Bothner A/S''' – en av landsdelens ledende kjøttvareprodusenter i perioden [[1926]] til [[1994]]. Bedriften dominerte det nordnorske markedet sammen med [[S/L Nord Norges Salgslag]] i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I [[1976]] hadde bedriften 250 ansatte og omsatte for 70 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen.
Mannen bak det hele var [[Søren Bothner]], og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.
Mannen bak det hele var [[Søren Bothner]], og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel.


På [[1920-tallet]] så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på [[Harstad havn]] og startet kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet.
På [[1920-tallet]] så pølsemaker- og slaktermester Søren Bothner forretningsmulighetene i skipstrafikken på [[Harstad havn]] og startet kolonial- og slakterforretning som i sine første år var rettet spesielt mot skipsproviantmarkedet.


 
Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren [[Odd Bothner]]. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til Argentina.  
Det var allerede flere konkurrenter om denne virksomheten, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. I 1926 startet Søren bedriften Brødr. Bothner A/S sammen med broren [[Odd Bothner]]. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut og emigrerte til [[Argentina]].  
 


Nå var Søren eneeier og i [[1935]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs plass 1]] (den gang kalt [[Søren Hartvigsen-gården]], som i dag går under benevnelsen [[Bothner-gården]]) der han hadde leid lokaler, og kjøpte senere nabotomten.
Nå var Søren eneeier og i [[1935]] kjøpte han [[Rikard Kaarbøs plass 1]] (den gang kalt [[Søren Hartvigsen-gården]], som i dag går under benevnelsen [[Bothner-gården]]) der han hadde leid lokaler, og kjøpte senere nabotomten.


I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner.I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.
I [[1936]] sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner.I [[1944]] ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industrivirksomhet med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, nye systemer for distribusjon og emballasje. Dette gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.


I [[1950]] hadde firmaet ca. 70 ansatte og produserte et par tonn pølser hver dag. I tillegg ble en rekke varer hermetisert, fra kjøttkaker til fisk, selv om det ennå fem år etter [[2. verdenskrig]] var mangel på blikkemballasje.
I [[1950]] hadde firmaet ca. 70 ansatte og produserte et par tonn pølser hver dag. I tillegg ble en rekke varer hermetisert, fra kjøttkaker til fisk, selv om det ennå fem år etter [[2. verdenskrig]] var mangel på blikkemballasje.


Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] ([[Havnegata 1]] og [[Havnegata 3]]) på 10.000 m2, og da [[Norull]] gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner anlegget for vel 1,5 mill kroner.
Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet, og virkelig fart ble det våren [[1964]] da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på [[Hamnneset]] ([[Havnegata 1]] og [[Havnegata 3]]) på 10.000 m2, og da [[Norull]] gikk konkurs året etter, kjøpte Bothner anlegget for vel 1,5 mill kroner.


I [[1966]] foretok firmaet en omfattende ombygging av butikkbygningen på Rikard Kaarbøs plass 1 som ble mer moderne med bl.a. selvbetjent butikk. Firmaet hadde nå til sammen ca. 125 ansatte.
I [[1966]] foretok firmaet en omfattende ombygging av butikkbygningen på Rikard Kaarbøs plass 1 som ble mer moderne med bl.a. selvbetjent butikk. Firmaet hadde nå til sammen ca. 125 ansatte.


Bothner bygde også et større fiskeforedlingsanlegg i tilknytning til virksomheten på Hamnneset. Driften ekspanderte stadig og dekket etter hvert hele [[Nord-Norge]]. I Harstad var Bothner i en periode enerådende sammen med S/L Nord Norges Salgslag.  
Bothner bygde også et større fiskeforedlingsanlegg i tilknytning til virksomheten på Hamnneset. Driften ekspanderte stadig og dekket etter hvert hele [[Nord-Norge]]. I Harstad var Bothner i en periode enerådende sammen med S/L Nord Norges Salgslag.  


På slutten av [[1970-årene]] begynte de sørnorske storprodusentene og matvarekjedene å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden leverte Bothner varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.
På slutten av [[1970-årene]] begynte de sørnorske storprodusentene og matvarekjedene å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden leverte Bothner varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.


I [[1986]] kjøpte [[Arthur Arntzen]] hele firmaet, [[Steinar Hansen]] ble ansatt som leder og butikkene [[Bothners Mathus]] og [[Kanebogen Matsenter]] ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til [[Jan Arntzen]] m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus».
I [[1986]] kjøpte [[Arthur Arntzen]] hele firmaet, [[Steinar Hansen]] ble ansatt som leder og butikkene [[Bothners Mathus]] og [[Kanebogen Matsenter]] ble skilt ut som egne selskaper. Deretter ble Rikard Kaarbøs plass 1 solgt til [[Jan Arntzen]] m/fl. Butikken i 1. etasje ble beholdt, mens resten ble ominnredet til et «mini-varehus».


I [[1988]] kjøpte [[Norsk Mat A/S]] anlegget på Hamnneset og flyttet virksomheten til et nabobygg som Bothner hadde oppført på slutten av 1970-tallet. De gamle bygningene på Hamnneset ble solgt og i [[1992]] ombygd til å bli byens nye storstue – [[Harstad Kulturhus]].
I [[1988]] kjøpte [[Norsk Mat A/S]] anlegget på Hamnneset og flyttet virksomheten til et nabobygg som Bothner hadde oppført på slutten av 1970-tallet. De gamle bygningene på Hamnneset ble solgt og i [[1992]] ombygd til å bli byens nye storstue – [[Harstad Kulturhus]].


Norsk Mat gikk konkurs i [[1991]]. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som førte driften videre og overtok både firmanavnet Brødr. Bothner A/S og produksjonsmidler. Men det nye firmaet fikk kort levetid, og i [[1994]] var det slutt.
Norsk Mat gikk konkurs i [[1991]]. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som førte driften videre og overtok både firmanavnet Brødr. Bothner A/S og produksjonsmidler. Men det nye firmaet fikk kort levetid, og i [[1994]] var det slutt.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer