29 014
redigeringer
Brødrene Lars og Paul Larsen Forseth (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. des. 2011 kl. 08:07
, 9. des. 2011rettelser samt overskrift
(formatering, kategorier og bilder.) |
(rettelser samt overskrift) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Begge brødrene var driftige bønder, dyrket mange mål nymark og kjøpte tilleggseiendommer. Lars var også klokker og selvlært snekker og bygde kirken i bygda i 1789 sammen med sin far og flere stuebygninger, broer, dam over [[Nidelva]] samt klokkekasser og skatoll. Paul ble [[lensmann]] i Klæbu. For sitt virke fikk begge brødrene utmerkelser og medaljer. | Begge brødrene var driftige bønder, dyrket mange mål nymark og kjøpte tilleggseiendommer. Lars var også klokker og selvlært snekker og bygde kirken i bygda i 1789 sammen med sin far og flere stuebygninger, broer, dam over [[Nidelva]] samt klokkekasser og skatoll. Paul ble [[lensmann]] i Klæbu. For sitt virke fikk begge brødrene utmerkelser og medaljer. | ||
== 1814 == | |||
I en svært viktig tid i Norges historie kan det se ut som om brødrene Lars og Paul Forseth ble stående på hver sin side i striden om landets fremtid og kongevalg, den ene for selvstendighet, den andre for union. Om dette påvirket forholdet mellom brødrene, vites ikke, men begge gjorde en innsats for landets grunnlov og framtid. Det at den ene ble valgt til [[Riksforsamlingen|Norges første Grunnlovgivende forsamling]] og den andre til det som er blitt kalt Norges andre Grunnlovgivende forsamling, sier noe om at begge var fremstående menn. Men stormaktspolitikken hadde de ingen innflytelse over. [[Kieltraktaten]] av 14. januar 1814 beseglet Norges skjebne. Den var en avtale mellom fyrster uten folkelig medvirkning og hadde som hovedformål å overføre Norge fra [[Danmark]] til [[Sverige]]. Bakgrunnen for dette var at [[Karl III Johan|Carl Johan]], som i realiteten styrte Sverige på vegne av kong Carl 13., hadde ledet stormaktsalliansens armeer og hadde beseiret Napoleon i flere slag, og Danmark var Napoleons allierte og sto på den tapende parts side. | I en svært viktig tid i Norges historie kan det se ut som om brødrene Lars og Paul Forseth ble stående på hver sin side i striden om landets fremtid og kongevalg, den ene for selvstendighet, den andre for union. Om dette påvirket forholdet mellom brødrene, vites ikke, men begge gjorde en innsats for landets grunnlov og framtid. Det at den ene ble valgt til [[Riksforsamlingen|Norges første Grunnlovgivende forsamling]] og den andre til det som er blitt kalt Norges andre Grunnlovgivende forsamling, sier noe om at begge var fremstående menn. Men stormaktspolitikken hadde de ingen innflytelse over. [[Kieltraktaten]] av 14. januar 1814 beseglet Norges skjebne. Den var en avtale mellom fyrster uten folkelig medvirkning og hadde som hovedformål å overføre Norge fra [[Danmark]] til [[Sverige]]. Bakgrunnen for dette var at [[Karl III Johan|Carl Johan]], som i realiteten styrte Sverige på vegne av kong Carl 13., hadde ledet stormaktsalliansens armeer og hadde beseiret Napoleon i flere slag, og Danmark var Napoleons allierte og sto på den tapende parts side. | ||
På utsendingsmøtet i [[Melhus]] 28. mars 1814. ble Lars Larsen Forseth valgt som 1. representant for Søndre Trondhiems Amt med sorenskriver Rambeck, Orkdal, og sogneprest Darre, Klæbu, som henholdsvis 2. og 3. representant til Riksforsamling på Eidsvoll. Som førsterepresentant var det Lars Forseth som bar fram fullmaktene fra valgmøtet for prins [[Christian Frederik]] av Danmark. På Eidsvoll sluttet han seg til Selvstendighetspartiet og han var med i flere komiteer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Lars Forseth er også med på det store maleriet ”Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll 1814” som henger i [[Stortingssalen]], om enn på beskjeden plass. | På utsendingsmøtet i [[Melhus kommune|Melhus]] 28. mars 1814. ble Lars Larsen Forseth valgt som 1. representant for Søndre Trondhiems Amt med sorenskriver Rambeck, Orkdal, og sogneprest Darre, Klæbu, som henholdsvis 2. og 3. representant til Riksforsamling på Eidsvoll. Som førsterepresentant var det Lars Forseth som bar fram fullmaktene fra valgmøtet for prins [[Christian Frederik]] av Danmark. På Eidsvoll sluttet han seg til Selvstendighetspartiet og han var med i flere komiteer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Lars Forseth er også med på det store maleriet ”Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll 1814” som henger i [[Stortingsbygningen|Stortingssalen]], om enn på beskjeden plass. | ||
Paul Larsen Forseth ble valgt til det overordentlige Storting som trådte sammen 7. oktober 1814 i [[Christiania]]. Dette var det første Storting etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt Norges Grunnlov våren 1814, og oppgaven var å forhandle med Sverige om revisjon av Grunnloven og fatte beslutning om å gå i union med Sverige. Lensmann Forseth var blant dem som skrev ”Ja” på Voteringslisten 20. oktober 1814. Som stortingsmann ble han innvalgt i komiteen som tok imot Carl Johan på Stortinget. Hvert komitémedlem fikk en snusdåse i gull av kongen. Etter hans død ble Pauls snusdåse ble solgt på auksjon til en gullsmed i Trondheim. Som minne fra stortingsturen til Christiania kjøpte Paul 24 par grønnskaftede bordkniver og –gafler som enda er på gården [[Ulset]] i Klæbu. | Paul Larsen Forseth ble valgt til det overordentlige Storting som trådte sammen 7. oktober 1814 i [[Christiania]]. Dette var det første Storting etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt Norges Grunnlov våren 1814, og oppgaven var å forhandle med Sverige om revisjon av Grunnloven og fatte beslutning om å gå i union med Sverige. Lensmann Forseth var blant dem som skrev ”Ja” på Voteringslisten 20. oktober 1814. Som stortingsmann ble han innvalgt i komiteen som tok imot Carl Johan på Stortinget. Hvert komitémedlem fikk en snusdåse i gull av kongen. Etter hans død ble Pauls snusdåse ble solgt på auksjon til en gullsmed i Trondheim. Som minne fra stortingsturen til Christiania kjøpte Paul 24 par grønnskaftede bordkniver og –gafler som enda er på gården [[Ulset]] i Klæbu. | ||