Brødrene Lars og Paul Larsen Forseth
Utdypende artikler: Lars Larsen Forseth og Paul Larsen Forseth
Lars Larsen Forseth (1759-1839) og Paul Larsen Forseth (1762-1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646.
Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det.
Begge brødrene var driftige bønder, dyrket mange mål nymark og kjøpte tilleggseiendommer. Lars var også klokker og selvlært snekker og bygde kirken i bygda i 1789 sammen med sin far og flere stuebygninger, broer, dam over Nidelva samt klokkekasser og skatoll. Paul ble lensmann i Klæbu. For sitt virke fikk begge brødrene utmerkelser og medaljer.
1814
I en svært viktig tid i Norges historie kan det se ut som om brødrene Lars og Paul Forseth ble stående på hver sin side i striden om landets fremtid og kongevalg, den ene for selvstendighet, den andre for union. Om dette påvirket forholdet mellom brødrene, vites ikke, men begge gjorde en innsats for landets grunnlov og framtid. Det at den ene ble valgt til Norges første Grunnlovgivende forsamling og den andre til det som er blitt kalt Norges andre Grunnlovgivende forsamling, sier noe om at begge var fremstående menn. Men stormaktspolitikken hadde de ingen innflytelse over. Kieltraktaten av 14. januar 1814 beseglet Norges skjebne. Den var en avtale mellom fyrster uten folkelig medvirkning og hadde som hovedformål å overføre Norge fra Danmark til Sverige. Bakgrunnen for dette var at Carl Johan, som i realiteten styrte Sverige på vegne av kong Carl 13., hadde ledet stormaktsalliansens armeer og hadde beseiret Napoleon i flere slag, og Danmark var Napoleons allierte og sto på den tapende parts side.
På utsendingsmøtet i Melhus 28. mars 1814. ble Lars Larsen Forseth valgt som 1. representant for Søndre Trondhiems Amt med sorenskriver Rambeck, Orkdal, og sogneprest Darre, Klæbu, som henholdsvis 2. og 3. representant til Riksforsamling på Eidsvoll. Som førsterepresentant var det Lars Forseth som bar fram fullmaktene fra valgmøtet for prins Christian Frederik av Danmark. På Eidsvoll sluttet han seg til Selvstendighetspartiet og han var med i flere komiteer og medlem av deputasjonen til den nyvalgte kongen 17. mai 1814. Lars Forseth er også med på det store maleriet «Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll 1814» som henger i Stortingssalen, om enn på beskjeden plass.
Paul Larsen Forseth ble valgt til det overordentlige Storting som trådte sammen 7. oktober 1814 i Christiania. Dette var det første Storting etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt Norges Grunnlov våren 1814, og oppgaven var å forhandle med Sverige om revisjon av Grunnloven og fatte beslutning om å gå i union med Sverige. Lensmann Forseth var blant dem som skrev «Ja» på Voteringslisten 20. oktober 1814. Som stortingsmann ble han innvalgt i komiteen som tok imot Carl Johan på Stortinget. Hvert komitémedlem fikk en snusdåse i gull av kongen. Etter hans død ble Pauls snusdåse ble solgt på auksjon til en gullsmed i Trondheim. Som minne fra stortingsturen til Christiania kjøpte Paul 24 par grønnskaftede bordkniver og –gafler som enda er på gården Ulset i Klæbu.
Både samtiden og ettertiden har gitt Lars Forseth heder og ære for sin deltakelse i arbeidet med Norges Grunnlov og han er blitt kalt «Eidsvollsmannen» i bygdebøker og på folkemunne. Det overordentlige Storting lyktes langt på vei med å opprettholde Norges Grunnlov og suverenitet i den påtvungne unionen med Sverige, men Paul Forseths innsats i denne forbindelse har vært lite kjent og verdsatt. Tanken på en union med Sverige sto gjerne atskillig svakere på bygdene i Trøndelag enn tanken på selvstendighet etter 400 år som dansk lydrike.
Kilder og litteratur
- Ola Tulluan. Klæbuboka II, 1973.
- http://stortinget 1905.no
- Voteringslisten 20.okt. 1814
- Stortinget i 1814 – Wikipedia