Brønnøya (Asker gnr 41): Forskjell mellom sideversjoner

Brønnøya (Asker gnr 41) (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. des. 2018 kl. 11:12

41 byte lagt til , 30. des. 2018

m

Lagt til arkitekt av hovedbygning

Lars Henrik Gaarder (Larsgaa)

3

redigeringer

@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 '''[[Brønnøya (Asker gnr 41)|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.
-I 1892 kjøpte [[Caspar Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.
+I 1892 kjøpte [[Caspar Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning utformet av arkitekt [[Thorvald Astrup]] (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.
 Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.