Brøytestikke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport») |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
* Anne-Mette Nielsen: «De første brøytestikkene» i Årbok for Norsk vegmuseum. Utg. Statens vegvesen. Oslo. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket . | * Anne-Mette Nielsen: «De første brøytestikkene» i Årbok for Norsk vegmuseum. Utg. Statens vegvesen. Oslo. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket . | ||
[[Kategori:Samferdsel og | [[Kategori:Samferdsel og transport]] | ||
[[Kategori:Jølster]] | [[Kategori:Jølster]] | ||
[[Kategori:Sunnfjord kommune]] | [[Kategori:Sunnfjord kommune]] | ||
[[kategori:snø]] | [[kategori:snø]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:20
Ei brøytestikke eller en brøytepisk er ei bøyelig stikke som settes opp langs veikanter for å markere hvor veien går når bakken er dekt av snø. Det er antatt at den første som eksperimenterte med brøytestikker var John G. Aase, som i 1928 ble ansatt som veivokter på strekningen Støfring–Hegrenes–Ålhus i Jølster. Eksperimentet ble en suksess, og etter få år var brøytestikkene i allmenn bruk. I 1936 ble det for eksempel forsøkt å holde veien over Hemsedalsfjellet vinteråpen for første gang. Brøytestikkene bidro til å gjøre bilkjøring til et helårsfenomen.
Litteratur og kilder
- Anne-Mette Nielsen: «De første brøytestikkene» i Årbok for Norsk vegmuseum. Utg. Statens vegvesen. Oslo. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket .