Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12): Forskjell mellom sideversjoner

|førstnevnt=1785|altnavn=Brakalsvåla øvre, Brakalsvålet nordre, |bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Brakalsvålet øvre med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}

'''[[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)|Brakalsvålet øvre]]''' under [[Skinnarbøl]] var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere et småbruk i tidligere [[Vinger kommune|Vinger kommune.]] Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for [[Digeren]] der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre under Skinnarbøl|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen (1746 – 1812) og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marte Olsdatter (1750 – 1803). De hadde seks barn, og de tre eldste var nok født her på den nye plassen. Berger overlot plassen til sønnen Amund Bergersen (1781 – 1850) som var eldst.

Amund var i sitt første ekteskap gift med Marte Nåls­datter (1785 – 1821). Hun døde i barsel da deres sjette barn ble født, og snaue tre måneder etter var Amund gift på nytt, nå med Olea Kari Kristiansdatter (1798 – 1864) fra [[Brattberget under Skansgården|Bratberget]] og fikk i årene fram til 1836 sju barn med henne.

Ingen av Amund Bergersens barn ble i Brakalsvålet. Da Amund døde i 1850, kom Arne Torstensen (1822 – 1906) fra Vangen i [[Eidskog kommune|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter (1815 – 1900) fra [[Brandval]] hit. Sammen hadde de barna Karen født i 1844, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Thorenius i 1856.  

[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så  2½ [[Leksikon:Tønne|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter. I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Thorenius som da bisto foreldrene, og som i 1891 er tilsatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.  

Ved folketellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på Brakalsvålet nedre var svogere.  

Ole Arnesen og kona Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]] giftet seg 1903 og hadde sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961) som deretter overtok.

Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født i 1839 fra Brandval her og er trolig Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

Kasper overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter (1908 – 1998) fra Torp i Brandval og sammen hadde de sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). Han kjøpte eiendommen i 1950 og tok senere Brakalsvålet som familienavn.

|Kasper Olsen

 

*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 189''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=192}}

*{{Folketelling|pf01058240000354|Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}

{{Artikkelkoord|60.170047|N|12.149589|Ø}}