Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Brakalsvålet øvre
Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg
Brakalsvålet øvre med Digeren i bakgrunn.
Alt. navn: Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla
Først nevnt: 1785
Utskilt: 1950
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 12
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved Digeren. I sør-vest ligger naboplassen Dammen. Alternativt kart, se Brakalsvålet nedre. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Brakalsvålet øvre er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune. Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare en husmannsplass, det var nåværende Brakalsvålet nedre. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på Austmarka og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde 1803 og Berger Bergersen i 1812.

Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund (1821 – død samme år).

Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på Hokåssætra i Brandval. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

Amund Bergersen Valkoinen døde 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i Eidskog og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra Åbakken under Overud til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

Husmann med jord, Arne Torstensen, kunne ved folketellingen 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ tønner bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 skjeppe erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Torenius som da bisto foreldrene. Han hadde i 1883 giftet seg med Eli Johannesdatter født 1859 fra Bråta i Eidskog. Ekteparet fikk fire barn som som alle ble født i Brakalsvålet: Jenny i 1884, Olaf Anton i 1885, Sina i 1889 og Betzy Karoline i 1891. Ved folketellingen 1891 er Ole Torenius ansatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl og bosatt der med sin nærmeste familie, mens hans far, mor og broren Olaf Anton fortsatt har tilhold i Brakalsvålet.

Ved tellingen 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde 1906 på Olsrud under Skinnarbøl. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra Arvetorpet under Lindberget på Brandval Finnskog. Han hadde vært på Tekstebakken en tid, og han og Ole Andreassen på Brakalsvålet nedre var svogere.

Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra Kalvberget under Skinnarbøl hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961). Ved folketellingen 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908 – 1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Brakalsvålet øvre i 1945 og er også eier av småbruket i 1950:

12 Brakalsvålet øvre 0 mark 80 øre Kasper Olsen

Sønnen Alf Oskar og ektefellen Eugenie (Lill) Langset født 1945 i Oslo overtok som brukere etter Kasper Alfred og Karen Otilie. De brukte Brakalsvålet som familienavn. Ekteparet fikk barna Roy Kasper, Torild Irene, Kåre Rune og Svein Ole.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.17005° N 12.14959° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brakalsvålet_øvre_(Kongsvinger_gnr._7/12)&oldid=2534757»