Brandbu kloakklag: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Brandbu kloakklag]]''' er eksempel på et av mange slike private lag som ble etablert før dette ble et kommunalt ansvar.  
'''[[Brandbu kloakklag]]''' er eksempel på et av mange slike private lag som ble etablert før dette ble et kommunalt ansvar.  


På [[Folkets Hus]] i [[Brandbu]], 3. juni 1947, ble det første møtet avholdt angående etablering av felles kloakkanlegg for tettbebyggelsen i Brandbu sentrum. Det var ordfører Jens Røisli som hadde innkalt til møtet. Det viste seg at interessen for et felles kloakkanlegg var stor. Det ble utnevnt en komité på tre mann som skulle arbeide videre med saken. Disse utarbeidet to alternativer til anlegg.
På [[Folkets Hus (Brandbu)|Folkets Hus]] i [[Brandbu]], 3. juni 1947, ble det første møtet avholdt angående etablering av felles kloakkanlegg for tettbebyggelsen i Brandbu sentrum. Det var ordfører Jens Røisli som hadde innkalt til møtet. Det viste seg at interessen for et felles kloakkanlegg var stor. Det ble utnevnt en komité på tre mann som skulle arbeide videre med saken. Disse utarbeidet to alternativer til anlegg.


På møte på Folkets Hus 12. april 1948 møtte 15 interessenter og det ble enstemmig besluttet å danne kloakklag. Det ble tatt opp lån i Gran Sparebank på 32.000 kroner.  
På møte på Folkets Hus 12. april 1948 møtte 15 interessenter og det ble enstemmig besluttet å danne kloakklag. Det ble tatt opp lån i Gran Sparebank på 32.000 kroner.  
Skribenter
494

redigeringer